Sto opp tidlig for å få litt av Santa Barbara med oss. Vi gikk ned for å spise frokost, for deretter å ta en times spasertur i Santa Barbara. Det var en veldig flott og rolig by. Vi gikk litt i byen, bare så oss litt rundt og sånt, før vi kjørte ned til stranda, og vi gikk litt på strand promenaden. Det var helt fantastisk å stå der i Mars, og temperaturen var godt over 25 grader, og se oppover tettbygde strøk i fjellene. Santa Barbara er en flott by jeg skal tilbake til!
Deretter satte vi Kursen til Santa Monica Beach, hvor Baywatch og Pacific Blue er spilt inn for de som kjenner disse TV seriene. Det var en LAAANG strand, med redningsfolk klare i tilfelle det skulle komme en hai, eller om noen skulle drukne. Jeg telte 10 volleyball baner på stranda, og det var også en liten vei hvor folket sykla, jogga og gikk. Etter dette kjørte vi videre til Venice Beach, som er en av de største turist attraksjonene i hele USA. Vi gikk nedover gata, og gata var stappfulle av folk som gikk, folk som opptredde, og diverse andre som solgte ting og tang fra gata. Vi fant en liten resturant hvor vi satte oss ned for å spise lunsj, mens vi så på tusenvis av morsomme folk som gikk forbi. Andre folk spilte musikk og sånt, og det var rett og slett fantastisk å se.
Videre dro vi, og neste stopp var Los Angeles. Vi gikk på Walk of fame, så hollywood skiltet, kjørte downtown, og vi kjørte gjennom Beverly hills. Det var fantastisk mye å se, og fantastisk flott å oppleve alt dette som vi bare har sett på tv. Nå når jeg ser ting derfra på tv kan jeg si "Been there, done that".
Etter vi hadde vært i Los Angeles og Hollywood lenge, og sett mye av det som er å se, kjørte vi litt videre rett utafor Los Angeles, og vi campa der for natten.
søndag 29. mars 2009
torsdag 26. mars 2009
Santa Babara!
I dag sto vi opp tidlig nok en gang, og vi gikk for å spise frokost. Bert, Cecilie og Isabella kom bortover til hotellet vårt, og de spiste frokost sammen med oss. De hadde lagt på et hotell bare et steinkast unna oss.
Etter frokost gikk vi tilbake til rommet, pakka igjen, og kjørte av sted. Første stopp var carmel. Der var det en lang nedoverbakke som var downtown. Vi gikk rundt der i en times tid, og vi kjøpte litt godter fra en lokal godter butikk, noe som står i stil med bynavnet carmel.
Etter dette kjørte vi ned til havna, og da jeg så havet tenkte jeg med en gang at jeg skulle bade. Pappa advarte meg med at det var alt for kaldt og alt det der, men jeg trossa advarselen, og sprang rett ut i vannet. Pappa hadde rett i at det var kaldt, men det var ikke for kaldt til å skrive i minneboka at jeg har bada i stille havet nå :)
Etter dette kjørte vi litt videre, for vi hadde kjøpt biletter til "Heart's Castle" online. Et stort slott med utsikt over San Simoene eller noe sånt. Er hvertfall sånn du uttaler det. Vi hadde beregna at vi skulle dra fra Carmel klokken 10:30, men vi ble litt forsinka og dro ikke før 12. Vi rakk bussen som går opp til slottet med et nødskrik, og vi kom bare sekunder før bussen gikk.
Slottet var helt fantastisk! Alt er laget av marmor og gull, og det var en flott opplevelse. Vi følte oss som noen japanere der vi gikk med hvert vårt kamera og blitset i hytt og pine. Men som sagt, det var et fantastisk slott, og en fantastisk utsikt. Jeg er for trøtt nå til å legge bildene inn på Pc'en, så vi får ta det i morgen.
Etter omvisningen satte vi oss i bilen igjen, og kjørte litt videre til vi fant en meksikanst resturant. Vi satte oss ned i en times tid for å spiste lunsj og kose oss. Deretter var det nok en gang tilbake til bilen, og vi satte kursen og GPS'en mot Santa Barbara. Da vi endelig kom fram litt før 8 på kvelden hadde vi kjørt mange mil, og vi sjekka inn på et hotell. For meg som var salt fordi jeg hadde bada, og pappa som var svett av å kjøre måtte vi ta en dusj. Etter litt avslapning og vindrikking på rommet gikk vi oss en liten tur i byen her, før vi fant en koselig italiensk resturant hvor vi satte oss ned for å spise middag. Mamma og pappa bestilte en flaske vin til maten, og de kom ut med 3 vinglass. Jeg sa ikke nei takk når jeg først ble servert vin 4 år under "the drinking age".
Vi ute på resturanten, og vi hadde bare skjorte og shorts på oss, og det var veldig varmt. Vi var blandt de siste som gikk fra resturanten, og selv om klokka nærma seg 11 var det fortsatt varmt ute.
Nå er jeg veldig trøtt etter en lang dag, og mine foreldre snorker allerede, så skal ta turen i sengen nå. I morgen skal vi kjøre videre til Los Angeles, bare et par timer unna her.
Etter frokost gikk vi tilbake til rommet, pakka igjen, og kjørte av sted. Første stopp var carmel. Der var det en lang nedoverbakke som var downtown. Vi gikk rundt der i en times tid, og vi kjøpte litt godter fra en lokal godter butikk, noe som står i stil med bynavnet carmel.
Etter dette kjørte vi ned til havna, og da jeg så havet tenkte jeg med en gang at jeg skulle bade. Pappa advarte meg med at det var alt for kaldt og alt det der, men jeg trossa advarselen, og sprang rett ut i vannet. Pappa hadde rett i at det var kaldt, men det var ikke for kaldt til å skrive i minneboka at jeg har bada i stille havet nå :)
Etter dette kjørte vi litt videre, for vi hadde kjøpt biletter til "Heart's Castle" online. Et stort slott med utsikt over San Simoene eller noe sånt. Er hvertfall sånn du uttaler det. Vi hadde beregna at vi skulle dra fra Carmel klokken 10:30, men vi ble litt forsinka og dro ikke før 12. Vi rakk bussen som går opp til slottet med et nødskrik, og vi kom bare sekunder før bussen gikk.
Slottet var helt fantastisk! Alt er laget av marmor og gull, og det var en flott opplevelse. Vi følte oss som noen japanere der vi gikk med hvert vårt kamera og blitset i hytt og pine. Men som sagt, det var et fantastisk slott, og en fantastisk utsikt. Jeg er for trøtt nå til å legge bildene inn på Pc'en, så vi får ta det i morgen.
Etter omvisningen satte vi oss i bilen igjen, og kjørte litt videre til vi fant en meksikanst resturant. Vi satte oss ned i en times tid for å spiste lunsj og kose oss. Deretter var det nok en gang tilbake til bilen, og vi satte kursen og GPS'en mot Santa Barbara. Da vi endelig kom fram litt før 8 på kvelden hadde vi kjørt mange mil, og vi sjekka inn på et hotell. For meg som var salt fordi jeg hadde bada, og pappa som var svett av å kjøre måtte vi ta en dusj. Etter litt avslapning og vindrikking på rommet gikk vi oss en liten tur i byen her, før vi fant en koselig italiensk resturant hvor vi satte oss ned for å spise middag. Mamma og pappa bestilte en flaske vin til maten, og de kom ut med 3 vinglass. Jeg sa ikke nei takk når jeg først ble servert vin 4 år under "the drinking age".
Vi ute på resturanten, og vi hadde bare skjorte og shorts på oss, og det var veldig varmt. Vi var blandt de siste som gikk fra resturanten, og selv om klokka nærma seg 11 var det fortsatt varmt ute.
Nå er jeg veldig trøtt etter en lang dag, og mine foreldre snorker allerede, så skal ta turen i sengen nå. I morgen skal vi kjøre videre til Los Angeles, bare et par timer unna her.
Monterey!
Sto opp veldig tidlig i dag, og gikk ned å spiste frokost. Etter frokosten kom Cecilie og Bert til hotellet, og vi alle kjørte i retning Monterey. Vi stoppa litt underveis for å spise og fylle bensin og sånt. Etter vel 3 timer kom vi fram til en liten koselig by. Det første vi gjorde var å parkere bilene, og gå inn på verdens største akvarium for å se på diverse sjøaktiviteter. Det var veldig fascinerende, og veldig morsomt å se på. Vi fikk se når de mata pingvinene og oterne.
isabella likte seg spesielt godt med alle de store fiskene. Vi var der inne i hvertfall et par timer.
Etter dette dro vi til hotellet å sjekka inn, før vi dro rett ut igjen. Vi dro til en italiensk resturant hvor vi spiste pasta og sjømat. Jeg bestilte et glass vann til maten, men fikk ikke det, så det endte med at jeg satt å drakk vin med mamma, noe jeg ikke har noe i mot.
Etter middagen var alle trøtte etter en lang dag, og vi alle gikk til sengs, bortsett fra Pappa og Bert. De gikk ut på byen for å ta seg ei øl, men siden jeg ikke er gammel nok ble jeg sittende inne med mamma på rommet.
isabella likte seg spesielt godt med alle de store fiskene. Vi var der inne i hvertfall et par timer.
Etter dette dro vi til hotellet å sjekka inn, før vi dro rett ut igjen. Vi dro til en italiensk resturant hvor vi spiste pasta og sjømat. Jeg bestilte et glass vann til maten, men fikk ikke det, så det endte med at jeg satt å drakk vin med mamma, noe jeg ikke har noe i mot.
Etter middagen var alle trøtte etter en lang dag, og vi alle gikk til sengs, bortsett fra Pappa og Bert. De gikk ut på byen for å ta seg ei øl, men siden jeg ikke er gammel nok ble jeg sittende inne med mamma på rommet.
tirsdag 24. mars 2009
San Francisco!
Min kjære mor og min kjære 3-menning
Tørst på vann etter all vin smakingen :)
Min nye bil!
Jeg fant drømmedama på turen
Mamma, Pappa og meg inni et tre
Meg inni et tre
Dette er en liten trestamme som falt ned under en brann
Her kan dere se hvor stor stammen til dette 1010 år gamle tre'et er
San Francisco!
Da var nok en dag over, og i dag har vi fått sett og gjort masse!
Vi sto opp veldig tidlig, og vi dro ned for å spise frokost. Etter frokosten kom Bert å henta pappa, og de dro for å leie bil. Det skulle bare ta noen minutter siden vi hadde bestilt allerede, men det tok et par timer. Alt fra GPS til forsikring og alt det der måtte ordnes. Da de endelig kom tilbake dro jeg, Mamma, Pappa og Bert til Muir Woods for å se på verdens største trær. Vi kjørte i en halvtimes tid før vi kom fra, og da vi kom fram var det en svær skog med SVÆRE trær. Det var noe annet en når du går opp på hunstadtoppen. Her var det trær som var høyere 70 meter. Mamma roper fra det andre rommet nå at det største var over 75 meter. Og når vi snakker om mamma så kjøpte hun et tre derfra, som hvis det gror riktig skal bli like høyt. Lurer på hvor hun skal plante det?
Vi gikk rundt om kring i skogen og tok bilder i et par timer, før vi kjørte tilbake til Cecilie for å plukke henne og Isabella opp. Hun hadde laga sandwicher til oss så vi fikk en liten matbit før vi kjørte videre til Napa Valley. Først stoppet vi i sonoma og tok et glass champagne, før vi fortsatte videre til Robert Mondavy Winery og smakte på litt vin. Vi var der et par timer før vi satte kursen videre mot en annen plass i Napa Valley for å spise lunch. Her kjøpte vi litt forskjellige salater og oster og sånt til vinen. Det smakte veldig godt, og alt i alt hadde vi en kjempe fin tur.
Været var helt fantastisk. Kan ikke klage i det hele tatt. Det var rundt 25 grader, og vi kosa oss masse.
Da vi kom tilbake til hotellet satt vi å slappa litt av på hotellrommet, før vi senere gikk ned på hotellet for å spise middag. Det var festkveld og 4 gamle menn på ca 60-70 år kom å spilte jazz på resturanten. Det var en koselig resturant med en del folk som kom og gikk. Vi hadde en koselig middag i lag, før vi alle sammen gikk opp på rommet. Nå nærmer klokken seg 12, og mamma og pappa sover allerede. Jeg er på vei i seng, klar for å kjøre noen timer i retning Los Angeles i morgen tidlig.
Vi sto opp veldig tidlig, og vi dro ned for å spise frokost. Etter frokosten kom Bert å henta pappa, og de dro for å leie bil. Det skulle bare ta noen minutter siden vi hadde bestilt allerede, men det tok et par timer. Alt fra GPS til forsikring og alt det der måtte ordnes. Da de endelig kom tilbake dro jeg, Mamma, Pappa og Bert til Muir Woods for å se på verdens største trær. Vi kjørte i en halvtimes tid før vi kom fra, og da vi kom fram var det en svær skog med SVÆRE trær. Det var noe annet en når du går opp på hunstadtoppen. Her var det trær som var høyere 70 meter. Mamma roper fra det andre rommet nå at det største var over 75 meter. Og når vi snakker om mamma så kjøpte hun et tre derfra, som hvis det gror riktig skal bli like høyt. Lurer på hvor hun skal plante det?
Vi gikk rundt om kring i skogen og tok bilder i et par timer, før vi kjørte tilbake til Cecilie for å plukke henne og Isabella opp. Hun hadde laga sandwicher til oss så vi fikk en liten matbit før vi kjørte videre til Napa Valley. Først stoppet vi i sonoma og tok et glass champagne, før vi fortsatte videre til Robert Mondavy Winery og smakte på litt vin. Vi var der et par timer før vi satte kursen videre mot en annen plass i Napa Valley for å spise lunch. Her kjøpte vi litt forskjellige salater og oster og sånt til vinen. Det smakte veldig godt, og alt i alt hadde vi en kjempe fin tur.
Været var helt fantastisk. Kan ikke klage i det hele tatt. Det var rundt 25 grader, og vi kosa oss masse.
Da vi kom tilbake til hotellet satt vi å slappa litt av på hotellrommet, før vi senere gikk ned på hotellet for å spise middag. Det var festkveld og 4 gamle menn på ca 60-70 år kom å spilte jazz på resturanten. Det var en koselig resturant med en del folk som kom og gikk. Vi hadde en koselig middag i lag, før vi alle sammen gikk opp på rommet. Nå nærmer klokken seg 12, og mamma og pappa sover allerede. Jeg er på vei i seng, klar for å kjøre noen timer i retning Los Angeles i morgen tidlig.
mandag 23. mars 2009
Mandag 23.03.09
Vi sto alle sammen opp rundt klokken 9, og vi dro ned for å spise frokost. Etter frokosten bar det opp på rommet for at mamma og pappa skulle pakke ferdig, mens jeg satt å chilla på Pc'en. Da klokken tikket og nermet seg 12 kom Susan og David og henta oss utafor hotellet, og vi dro til flyplassen. Innsjekkinga og alt det der gikk veldig greit. Vi hadde litt for god til så vi dro til quiznos å spiste en sandwich før det var på tide å komme seg på flyet. Jeg søv ca hele flyturen, og våkna opp da vi landa. Vi ble møtt med en bil hvor nummerskiltet var "Almbakk", og det var Albert som kom å tok i mot oss.
Vi kjørte litt rundt i San Francisco, og han viste oss Goldon Bridge og alt det der. Bilder har jeg på mamma og pappa sitt kamera, så har ikke fått lagt de inn på Pc'en enda, men det kommer etterhvert.
Etter litt omvisning dro vi til hotellet å sjekka inn, før vi senere dro til Cecilie og møtte henne og Isabella. For de som ikke vet det så er Cecilie mamma´s søskenbarn, og Isabella er ungen hennes, og hun er min tremenning. Det var veldig koselig å møte dem igjen, og for å se hvordan de lever her i USA. Hun hadde stelt i stand en fantastisk god middag, og vi var der i mange timer, før vi tok turen tilbake til hotellet hvor jeg sitter å skriver nå. I morgen skal vi kjøre en plass, (husker ikke hva det heter), men det er i hvertfall sånn vingård hvor folket som er gammel nok skal smake på litt vin.
Vi kjørte litt rundt i San Francisco, og han viste oss Goldon Bridge og alt det der. Bilder har jeg på mamma og pappa sitt kamera, så har ikke fått lagt de inn på Pc'en enda, men det kommer etterhvert.
Etter litt omvisning dro vi til hotellet å sjekka inn, før vi senere dro til Cecilie og møtte henne og Isabella. For de som ikke vet det så er Cecilie mamma´s søskenbarn, og Isabella er ungen hennes, og hun er min tremenning. Det var veldig koselig å møte dem igjen, og for å se hvordan de lever her i USA. Hun hadde stelt i stand en fantastisk god middag, og vi var der i mange timer, før vi tok turen tilbake til hotellet hvor jeg sitter å skriver nå. I morgen skal vi kjøre en plass, (husker ikke hva det heter), men det er i hvertfall sånn vingård hvor folket som er gammel nok skal smake på litt vin.
Søndag 22.03.09
Søndagen kom, og dagens høydepunkt for både meg og pappa var glimtkampen. Jeg og Brian kom for å plukke han opp klokken 10, men vi stilte jo klokken her i USA for noen uker siden, så kampen begynte ikke før 11. Så for å slå ihjel litt tid dro jeg og Brian til JB's for å spise frokost. Der fikk vi buffét med egg og bacon, så jeg klagde ikke. 10:45 dro vi å henta pappa fra hotellet, og dro tilbake for å se Glimtkampen. For alle bodøværinger, så vet dere vel at den kampen ikke gikk så bra, så vi skal ikke skrive så mye om den.
Etter kampen dro vi tilbake til hotellet for å plukke opp mamma, og vi dro til lunch med 3 av mine 4 familier. Denne gangen var det Brian og hans familie, Lindsey og hennes familie, og det var meg og mine foreldre. Vi dro til "Thank god it's friday" som ikke stemte helt siden det var søndag. Og pappa som den morroklumpen han er døpte om resturanten til "Thank god it's sunday!"
Vi var der i ett par timer og koste oss og prata med folket, før vi dro til vertsfamilien min for å tilbringe den siste dagen sammen med dem. Vi satt å prata der mens jeg gjorde siste innspurt av klesvasken før vi skal ta av og reise til California.
Da det var på tide å dra var det et siste farvel for mamma og pappa med de fleste medlemmene av vertsfamilien min. Susan og David skal komme i morgen å kjøre oss til flyplassen.
Mens Gary kjørte dem tilbake til hotellet pakka jeg siste rest og gjorde meg klar til turen. Deretter dro jeg til Lindsey's sammen med Brian og Sadey, og vi satt å gjorde litt lekser som jeg må gjøre her nede, før vi senere så en film. Deretter bar det på hotellet sammen med mamma og pappa for å sove.
Etter kampen dro vi tilbake til hotellet for å plukke opp mamma, og vi dro til lunch med 3 av mine 4 familier. Denne gangen var det Brian og hans familie, Lindsey og hennes familie, og det var meg og mine foreldre. Vi dro til "Thank god it's friday" som ikke stemte helt siden det var søndag. Og pappa som den morroklumpen han er døpte om resturanten til "Thank god it's sunday!"
Vi var der i ett par timer og koste oss og prata med folket, før vi dro til vertsfamilien min for å tilbringe den siste dagen sammen med dem. Vi satt å prata der mens jeg gjorde siste innspurt av klesvasken før vi skal ta av og reise til California.
Da det var på tide å dra var det et siste farvel for mamma og pappa med de fleste medlemmene av vertsfamilien min. Susan og David skal komme i morgen å kjøre oss til flyplassen.
Mens Gary kjørte dem tilbake til hotellet pakka jeg siste rest og gjorde meg klar til turen. Deretter dro jeg til Lindsey's sammen med Brian og Sadey, og vi satt å gjorde litt lekser som jeg må gjøre her nede, før vi senere så en film. Deretter bar det på hotellet sammen med mamma og pappa for å sove.
Lørdag 21.03.09
Nå er helga godt i gang, og i dag var det min første fotballkamp for det nye laget mitt, Boise Capitals. Jeg sto opp klokken 10, og Brian kom og henta meg en liten halvtime senere for frokost. Vi dro hjem til han hvor mora hannes hadde laga eggerøre og "french Toast".
Etter maten dro vi til bana hvor vi skulle spille kamp. Vi varma opp og alt det der man gjør før en kamp. Rett før kampen starta så jeg mamma og pappa komme, så de skulle få se min debut for Boise Capitals. Kampen i seg selv skal jeg ikke si noe om. Vi tapte 3-2, og jeg scorte et mål. Det er alt dere får vite.
Etter kampen dro jeg og mine to familier ut for å spise middag på Macaroni Grill, hvor pappa hadde spanderbuksa på seg og betalte for hele gjengen. Totalt var vi ni stykker.
Etter dette dro vi alle tre på kjøpesenteret, og endelig har jeg mamma med kredittkortet ved min side, så jeg kjøpte meg et par bukser og en caps. Etter ett par timer her kom Brian og henta oss, og vi leverte mine foreldre til hotellet, før vi senere dro ut for å spille poker med noen venner. Vi spilte i flere timer, før vi dro tilbake til Brian's for å sove. Det var stort sett hele lørdagen, og vi var klare for søndag.
Etter maten dro vi til bana hvor vi skulle spille kamp. Vi varma opp og alt det der man gjør før en kamp. Rett før kampen starta så jeg mamma og pappa komme, så de skulle få se min debut for Boise Capitals. Kampen i seg selv skal jeg ikke si noe om. Vi tapte 3-2, og jeg scorte et mål. Det er alt dere får vite.
Etter kampen dro jeg og mine to familier ut for å spise middag på Macaroni Grill, hvor pappa hadde spanderbuksa på seg og betalte for hele gjengen. Totalt var vi ni stykker.
Etter dette dro vi alle tre på kjøpesenteret, og endelig har jeg mamma med kredittkortet ved min side, så jeg kjøpte meg et par bukser og en caps. Etter ett par timer her kom Brian og henta oss, og vi leverte mine foreldre til hotellet, før vi senere dro ut for å spille poker med noen venner. Vi spilte i flere timer, før vi dro tilbake til Brian's for å sove. Det var stort sett hele lørdagen, og vi var klare for søndag.
fredag 20. mars 2009
SPRING BREAK!!!!
Endelig ferie! Dro på skola som vanlig i dag, men hadde bare halv dag. Klokken 9.30 kom mamma og pappa til skola for vi hadde assembly før ferien. Det varte i en times tid, og etter det var det tilbake til klassen, og mamma og pappa dro tilbake til hotellet.
Etter skolen kom mamma og pappa tilbake til skolen, og jeg viste dem litt rundt og sånt.
Litt senere kom Lindsey og henta oss, og slapp oss av på Pita Pit. Der spiste vi tre lunsj, før vi gikk tilbake til hotellet. Det ligger bare et par steinkast unna, så var ikke lange turen. Vi kom dit og tok en kaffekopp. Mamma og pappa gikk å satt seg ute i sola, mens jeg gikk opp på rommet og så litt på basketball før jeg sovna. Rundt 4 kom Brian å henta meg, og vi dro hjem til meg så jeg fikk skifta klær osv, og deretter dro vi for å spille vår første rugby kamp.
Det var egentlig ikke en kamp, mer ei trening på full bane mot Boise. Vi stoppa en del underveis og fikk forklart en del, før vi fortsatte å spille. Men fortsatt ble det en del skader. En på laget mitt knakk kragebeinet, og en på det andre laget knakk hånda. For min egen del ble det bare et blodig fjes, og litt mer skader på ribbeina og fingeren som er knekt fra før. Men vi hadde det hvertfall veldig artig der vi sprang. Jeg fikk også 3 poeng for et field goal som jeg scora på.
Etter dette dro jeg hjem og dusja, før jeg og noen venner dro ut for å spille bowling. Mamma og pappa dro ut med vertsfamilien min for å spise middag. Det var stort sett det som skjedde i dag, og i morgen er det ny kamp, men denne gangen er det fotball.
Etter skolen kom mamma og pappa tilbake til skolen, og jeg viste dem litt rundt og sånt.
Litt senere kom Lindsey og henta oss, og slapp oss av på Pita Pit. Der spiste vi tre lunsj, før vi gikk tilbake til hotellet. Det ligger bare et par steinkast unna, så var ikke lange turen. Vi kom dit og tok en kaffekopp. Mamma og pappa gikk å satt seg ute i sola, mens jeg gikk opp på rommet og så litt på basketball før jeg sovna. Rundt 4 kom Brian å henta meg, og vi dro hjem til meg så jeg fikk skifta klær osv, og deretter dro vi for å spille vår første rugby kamp.
Det var egentlig ikke en kamp, mer ei trening på full bane mot Boise. Vi stoppa en del underveis og fikk forklart en del, før vi fortsatte å spille. Men fortsatt ble det en del skader. En på laget mitt knakk kragebeinet, og en på det andre laget knakk hånda. For min egen del ble det bare et blodig fjes, og litt mer skader på ribbeina og fingeren som er knekt fra før. Men vi hadde det hvertfall veldig artig der vi sprang. Jeg fikk også 3 poeng for et field goal som jeg scora på.
Etter dette dro jeg hjem og dusja, før jeg og noen venner dro ut for å spille bowling. Mamma og pappa dro ut med vertsfamilien min for å spise middag. Det var stort sett det som skjedde i dag, og i morgen er det ny kamp, men denne gangen er det fotball.
torsdag 19. mars 2009
Tredje dag
Forsov meg i morgest, som vanlig, og dro på skola i slippers.
I dag var skoledagen veldig lang, og mens jeg var på skola hadde Gary tatt med seg mamma og pappa på rundtur rundt Boise for å vise dem litt rundt, og for å vise dem byen jeg bodde i. Jeg tror de hadde en fin tur i hvertfall.
Da skolen endelig var ferdig dro jeg til Brian's house for å spise litt mat, for deretter å dra til Softball kamp hvor Lindsey og Sadey spiller. Da mamma og pappa kom tilbake fra turen kom de til skola hvor kampen var. Vi satt der og så på kampen i en times tid. Vi vant 3-0!
For de som ikke vet hva softball er, så er det baseball for jenter. Og for de som ikke vet hva baseball er, så kan du gå på www.google.com og skrive inn baseball og lese om det.
Etter kampen kjørte Linda (mora til Brian) oss til Red Robin hvor vi 3 satt og spiste middag i kanskje 2 timer. Vi hadde det koselig sammen, og vi fikk pratal litt i lag bare oss tre.
Det var veldig godt, men også veldig rart å snakke Norsk igjen. Da jeg kom hit var det sånn at jeg tenkte på Norsk, og oversatt i hodet før jeg snakka Engelsk. Nå er det motsatt.
Da vi var ferdige kom Lindsey og henta oss, og vi leverte mamma og pappa til hotellet, og vi dro til Lindsey´s for en liten stund, før hun senere kjørte meg hjem igjen.
Dette var andre dagen dag 3 med Mamma og Pappa, og om bare 3 dager reiser vi til California for Spring Break.
I morgen er siste dagen på skolen for dette semesteret, og jeg gleder meg veldig til klokken er 12:50. Da har jeg endelig ferie!
I dag var skoledagen veldig lang, og mens jeg var på skola hadde Gary tatt med seg mamma og pappa på rundtur rundt Boise for å vise dem litt rundt, og for å vise dem byen jeg bodde i. Jeg tror de hadde en fin tur i hvertfall.
Da skolen endelig var ferdig dro jeg til Brian's house for å spise litt mat, for deretter å dra til Softball kamp hvor Lindsey og Sadey spiller. Da mamma og pappa kom tilbake fra turen kom de til skola hvor kampen var. Vi satt der og så på kampen i en times tid. Vi vant 3-0!
For de som ikke vet hva softball er, så er det baseball for jenter. Og for de som ikke vet hva baseball er, så kan du gå på www.google.com og skrive inn baseball og lese om det.
Etter kampen kjørte Linda (mora til Brian) oss til Red Robin hvor vi 3 satt og spiste middag i kanskje 2 timer. Vi hadde det koselig sammen, og vi fikk pratal litt i lag bare oss tre.
Det var veldig godt, men også veldig rart å snakke Norsk igjen. Da jeg kom hit var det sånn at jeg tenkte på Norsk, og oversatt i hodet før jeg snakka Engelsk. Nå er det motsatt.
Da vi var ferdige kom Lindsey og henta oss, og vi leverte mamma og pappa til hotellet, og vi dro til Lindsey´s for en liten stund, før hun senere kjørte meg hjem igjen.
Dette var andre dagen dag 3 med Mamma og Pappa, og om bare 3 dager reiser vi til California for Spring Break.
I morgen er siste dagen på skolen for dette semesteret, og jeg gleder meg veldig til klokken er 12:50. Da har jeg endelig ferie!
onsdag 18. mars 2009
The second day
Dro på skola i dag veldig trøtt fordi jeg var oppe så lenge i går.
Så i første timen da vi dro til Golds Gym la jeg meg og sov i badstuen i en halvtime, før jeg tok en lang dusj, og dro tilbake til andre time.
I andre time hadde vi en quiz, og det var stort sett alt som skjedde.
I lunsjen dro jeg og et par venner til hotellet hvor mamma og pappa bor, og vi plukka dem opp før vi dro for å spise lunch. Vi starta litt lett på menyén, så vi dro til panda express for å spise kina mat.
For en gangs skyld slapp jeg å betale for min egen lunsj. Det er vel stort sett mamma og pappa som betaler uansett, men jeg slapp å ta penger av egen lomme. Vi satt der og spiste og kosa oss i nesten en time, før vi kjørte tilbake til skola, og mamma og pappa gikk tilbake til hotellet.
Rett etter skolen dro jeg hjem en liten tur, før jeg dro på rugby trening. Det var veldig varmt i dag egentlig, og siden jeg er kicker på laget brukte jeg hele treningen på å kicke field goals i bar overkropp. Jeg ble faktisk også solbrent. Tror det er første gangen i livet mitt jeg har blitt solbrent i mars.
Etter treningen dro jeg hjem hvor vertsfamilien og den opprinnelige familien min var samlet. Jeg hoppa i dusjen, før jeg gikk ned og spiste middag. Etter middagen kom det noen venner over på besøk, og vi satt bare å prata og koste oss, før vi kjørte mamma og pappa tilbake til hotellet. Nå har jeg akkurat kommet tilbake, og jeg er veldig klar for senga. Ny skoledag i morgen!
Så i første timen da vi dro til Golds Gym la jeg meg og sov i badstuen i en halvtime, før jeg tok en lang dusj, og dro tilbake til andre time.
I andre time hadde vi en quiz, og det var stort sett alt som skjedde.
I lunsjen dro jeg og et par venner til hotellet hvor mamma og pappa bor, og vi plukka dem opp før vi dro for å spise lunch. Vi starta litt lett på menyén, så vi dro til panda express for å spise kina mat.
For en gangs skyld slapp jeg å betale for min egen lunsj. Det er vel stort sett mamma og pappa som betaler uansett, men jeg slapp å ta penger av egen lomme. Vi satt der og spiste og kosa oss i nesten en time, før vi kjørte tilbake til skola, og mamma og pappa gikk tilbake til hotellet.
Rett etter skolen dro jeg hjem en liten tur, før jeg dro på rugby trening. Det var veldig varmt i dag egentlig, og siden jeg er kicker på laget brukte jeg hele treningen på å kicke field goals i bar overkropp. Jeg ble faktisk også solbrent. Tror det er første gangen i livet mitt jeg har blitt solbrent i mars.
Etter treningen dro jeg hjem hvor vertsfamilien og den opprinnelige familien min var samlet. Jeg hoppa i dusjen, før jeg gikk ned og spiste middag. Etter middagen kom det noen venner over på besøk, og vi satt bare å prata og koste oss, før vi kjørte mamma og pappa tilbake til hotellet. Nå har jeg akkurat kommet tilbake, og jeg er veldig klar for senga. Ny skoledag i morgen!
tirsdag 17. mars 2009
The Day Is Finally Here
Nå har jeg akkurat vært på flyplassen og henta Mamma og Pappa som jeg ikke har sett på 8 måneder. Det var fantastisk godt å se dem igjen! Har ikke møtt noen Norske bortsett fra noen handicap folk som var her i forbinnelse med Special Olympics.
Det var utrolig mye kribling i magen min da vi satt på flyplassen og bare venta og venta. Selvfølgelig var de veldig langt bak, så det ble mer venting enn nødvending. Men da de endelig kom var det å kaste seg rundt halsen på hverandre.
Jeg hadde vært å sjekka inn på hotellet tidligere i dag, så de slapp å stå å vente på å sjekke inn og sånt. Vi kom dit, planla morradagen, og de gikk rett til sengs, og vi dro hjem.
Planene for dagene de er her er at vi skal vise dem litt rundt i Boise, de skal å se på skolen og møte lærerne mine, vi skal ha et lite party med dem og vennene mine, og vi skal rett og slett bare kose oss.
Mandag drar vi til California og San Fransisco hvor vi møter Mamma´s søskenbarn Cecile med familie, og vi skal være der et par dager. Deretter leier vi bil, og kjører high way one til Los Angeles. Vet ikke hva vi gjør etter det egentlig. Blir i hvertfall veldig godt å få vært litt i lamme dem, samt at jeg har fri fra skola en hel uke. Det har jeg sett fram til LENGE! Jeg er så lei av alt som har med skole å gjøre nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må vel bare gjøre mitt beste og fullføre året med stil. Halvveis gjennom det siste semesteret er karakterene mine slik: A, A, A, A, C, B.
Til Helga har jeg min første Rugby kamp, og jeg har min første fotballkamp for det nye laget. Så det blir skøy, og veldig artig at mamma og pappa kunne komme å se på!
Når man snakker om rugby, så ikke nok med at jeg har brukket ribbein, men i dag klarte jeg faen meg å knekke lillefingeren og.
Menmen, sånt skjer i sport! Det stopper meg hvertfall ikke fra å spille kamper i helga.
Ellers er det lite som skjer, bortsett fra at jeg ikke har sovet mye de siste dagene, og kommer ikke til å sove mye i natt heller. Jeg er fantastisk gla for å ha foreldrene mine her, så jeg blir å blogge hver dag nå mens de er her så familie og venner hjemme kan følge med hva jeg bedriver tiden med mine kjære med.
Det var utrolig mye kribling i magen min da vi satt på flyplassen og bare venta og venta. Selvfølgelig var de veldig langt bak, så det ble mer venting enn nødvending. Men da de endelig kom var det å kaste seg rundt halsen på hverandre.
Jeg hadde vært å sjekka inn på hotellet tidligere i dag, så de slapp å stå å vente på å sjekke inn og sånt. Vi kom dit, planla morradagen, og de gikk rett til sengs, og vi dro hjem.
Planene for dagene de er her er at vi skal vise dem litt rundt i Boise, de skal å se på skolen og møte lærerne mine, vi skal ha et lite party med dem og vennene mine, og vi skal rett og slett bare kose oss.
Mandag drar vi til California og San Fransisco hvor vi møter Mamma´s søskenbarn Cecile med familie, og vi skal være der et par dager. Deretter leier vi bil, og kjører high way one til Los Angeles. Vet ikke hva vi gjør etter det egentlig. Blir i hvertfall veldig godt å få vært litt i lamme dem, samt at jeg har fri fra skola en hel uke. Det har jeg sett fram til LENGE! Jeg er så lei av alt som har med skole å gjøre nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må vel bare gjøre mitt beste og fullføre året med stil. Halvveis gjennom det siste semesteret er karakterene mine slik: A, A, A, A, C, B.
Til Helga har jeg min første Rugby kamp, og jeg har min første fotballkamp for det nye laget. Så det blir skøy, og veldig artig at mamma og pappa kunne komme å se på!
Når man snakker om rugby, så ikke nok med at jeg har brukket ribbein, men i dag klarte jeg faen meg å knekke lillefingeren og.
Menmen, sånt skjer i sport! Det stopper meg hvertfall ikke fra å spille kamper i helga.
Ellers er det lite som skjer, bortsett fra at jeg ikke har sovet mye de siste dagene, og kommer ikke til å sove mye i natt heller. Jeg er fantastisk gla for å ha foreldrene mine her, så jeg blir å blogge hver dag nå mens de er her så familie og venner hjemme kan følge med hva jeg bedriver tiden med mine kjære med.
onsdag 4. mars 2009
Oppdatering
Nå nærmer det seg St. patricks day med stormskritt. Jeg ser ikke fram til denne dagen fordi man kler seg ut i grønt og hopper rundt som tullinger, og heller ikke fordi folk drikker grønn øl, men fordi mine kjære foreldre kommer på besøk. I skrivende stund er det bare 12 dager i Norge, men 13 dager her til de kommer på besøk. Det er noe jeg ser veldig fram til!
Ellers går dagene her på andre siden av jorda alt for fort. Det er skole, så er det trening, enten rugby eller fotball, og deretter er det lekser, eller å henge med venner. Som regel blir det begge deler samtidig. Jeg fikk en form fra rugbytreneren som vi måtte fylle ut, og der sto det følgende:
"Jeg skal ikke saksøke skolen, eller noen av trenerne hvis sønnen min får skader for livet, eller om han dør."
Det er da litt grovt å skrive på en form til videregående elever?
Jeg trives egentlig veldig godt med rugby, og tror at det er min sport. Vi har bare hatt treninger i et par uker nå, og jeg har allerede klart å knekke nesa på en av spillerne. Men det er sånt som skjer i idretten. Hvertfall når du er så liten som han var, og du spille rugby. Jeg visste ikke reglene så alt for godt før jeg begynte, men har lært til nå at dette er en tøff sport. Det er faktisk lov å slå folk i fjeset under en kamp.
Vi hadde også Sweethearts for et par uker siden. For de som ikke vet hva det er så er det en dans på skola. Denne gangen var det jentene som betalte, så jeg var ikke tung å be da de spurte om vi skulle ha dessert etter middagen. Dansen var i og for seg veldig artig, men det var også veldig fult av folk. Og som de fleste vet så blir det veldig varmt når det er masse folk, så skjorta mi var helt våt da vi dro derfra.
Bortsett fra det er det ikke så mye som skjer egentlig. Som sagt er det lange dager med fotball, skole og rugby, så det blir veldig lite prat hjemover. Har ikke snakka med Mamma og Pappa på skype på over 2 uker, og det er lengre siden jeg har snakka med vennene mine.
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg tenker seriøst på å komme tilbake hit for å gå på college. Det er mange muligheter som er åpne. Som sagt tidligere har jeg fått tilbud om stipend for fotball fra 3 forskjellige skoler. Jeg har også fått beskjed om at Boise State, som er det 12 beste college i landet i Amerikansk fotball er interessert i meg som kicker, så vi får se hva det blir til. Det er i alle fall lenge til, så jeg har ikke bestemt meg for noe som helst enda.
Håper det går bra med alle sammen i Bodø og i Norge, og jeg håper at jeg kan få snakket med venner og familie i løpet av de nermeste ukene. Jeg leser mailen min hver dag, så hvis dere sender en mail, så setter jeg gjerne av litt tid til å skrive tilbake :)
Ellers går dagene her på andre siden av jorda alt for fort. Det er skole, så er det trening, enten rugby eller fotball, og deretter er det lekser, eller å henge med venner. Som regel blir det begge deler samtidig. Jeg fikk en form fra rugbytreneren som vi måtte fylle ut, og der sto det følgende:
"Jeg skal ikke saksøke skolen, eller noen av trenerne hvis sønnen min får skader for livet, eller om han dør."
Det er da litt grovt å skrive på en form til videregående elever?
Jeg trives egentlig veldig godt med rugby, og tror at det er min sport. Vi har bare hatt treninger i et par uker nå, og jeg har allerede klart å knekke nesa på en av spillerne. Men det er sånt som skjer i idretten. Hvertfall når du er så liten som han var, og du spille rugby. Jeg visste ikke reglene så alt for godt før jeg begynte, men har lært til nå at dette er en tøff sport. Det er faktisk lov å slå folk i fjeset under en kamp.
Vi hadde også Sweethearts for et par uker siden. For de som ikke vet hva det er så er det en dans på skola. Denne gangen var det jentene som betalte, så jeg var ikke tung å be da de spurte om vi skulle ha dessert etter middagen. Dansen var i og for seg veldig artig, men det var også veldig fult av folk. Og som de fleste vet så blir det veldig varmt når det er masse folk, så skjorta mi var helt våt da vi dro derfra.
Bortsett fra det er det ikke så mye som skjer egentlig. Som sagt er det lange dager med fotball, skole og rugby, så det blir veldig lite prat hjemover. Har ikke snakka med Mamma og Pappa på skype på over 2 uker, og det er lengre siden jeg har snakka med vennene mine.
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg tenker seriøst på å komme tilbake hit for å gå på college. Det er mange muligheter som er åpne. Som sagt tidligere har jeg fått tilbud om stipend for fotball fra 3 forskjellige skoler. Jeg har også fått beskjed om at Boise State, som er det 12 beste college i landet i Amerikansk fotball er interessert i meg som kicker, så vi får se hva det blir til. Det er i alle fall lenge til, så jeg har ikke bestemt meg for noe som helst enda.
Håper det går bra med alle sammen i Bodø og i Norge, og jeg håper at jeg kan få snakket med venner og familie i løpet av de nermeste ukene. Jeg leser mailen min hver dag, så hvis dere sender en mail, så setter jeg gjerne av litt tid til å skrive tilbake :)
mandag 16. februar 2009
Langhelg
Da var nok en langhelg over. Vi hadde fri fredag fordi det var noe lærer greier, er ikke helt sikker på hva det var. Og jeg hadde fri Mandag fordi det var presidents day.
I helgen har jeg vært på ishockey kamp. Min andre kamp, og Idaho Steelheads vant nok en gang på hjemmebane. Det som var kjedelig med denne kampen var at det ikke var noen slosskamper i det hele tatt.
I det siste har jeg gjort meg ferdig med Drivers Ed, noe som er det kjedeligste jeg har vært med på. Og hovedgrunnen til at bloggingen har vært så som så er at i 2 uker har jeg hatt 11 timer daglig med skole og drivers ed, i tillegg til at jeg har hatt kjøretimer, fotballtreninger og sånt. Så dagene har rett og slett vært kjedelige, slitsomme, og veldig lange!
Nå har jeg fått sertifikatet i lomma, bare 17 år gammel :)
Ellers må jeg få lov til å få gratulere alle mødrene i Norge med vel overstått morsdag. Jeg glemte det rett og slett av, så jeg kommer med en litt sen gratulasjon.
Nå er det også akkurat en måned til mine kjære foreldre kommer på besøk. Det ser jeg veldig fram til, og det blir veldig godt å endelig få se dem igjen. Jeg har vært borte i snart 7 måneder, og det vil si at det bare er noen få igjen før jeg kommer hjem igjen.
Jeg har hatt veldig lite kontakt hjemover i det siste. Først og fremst er det pga tidsforskjellen. Og for det andre er jeg stort sett ute med venner, trener eller gjør noe annet. Det er alltid noe å gjøre, så jeg bare nyter livet her nede. Det er begynt å bli litt varmere og. I dag viste graderstokken 10 grader. Så det er ikke lenge før jeg legger buksene i skapet, og tar fram shortsen.
Neste helg er det sweethearts. Jeg var i går å kjøpe skjorte og slips, og jeg skal i morgen å bestille blomster. Jeg ser veldig fram til dette, for det kommer til å bli veldig bra!
Ellers er det ikke så veldig mye å si. Dagene går alt for fort, og plutselig er jeg hjemme igjen!
Suss og klem,
Espen.
I helgen har jeg vært på ishockey kamp. Min andre kamp, og Idaho Steelheads vant nok en gang på hjemmebane. Det som var kjedelig med denne kampen var at det ikke var noen slosskamper i det hele tatt.
I det siste har jeg gjort meg ferdig med Drivers Ed, noe som er det kjedeligste jeg har vært med på. Og hovedgrunnen til at bloggingen har vært så som så er at i 2 uker har jeg hatt 11 timer daglig med skole og drivers ed, i tillegg til at jeg har hatt kjøretimer, fotballtreninger og sånt. Så dagene har rett og slett vært kjedelige, slitsomme, og veldig lange!
Nå har jeg fått sertifikatet i lomma, bare 17 år gammel :)
Ellers må jeg få lov til å få gratulere alle mødrene i Norge med vel overstått morsdag. Jeg glemte det rett og slett av, så jeg kommer med en litt sen gratulasjon.
Nå er det også akkurat en måned til mine kjære foreldre kommer på besøk. Det ser jeg veldig fram til, og det blir veldig godt å endelig få se dem igjen. Jeg har vært borte i snart 7 måneder, og det vil si at det bare er noen få igjen før jeg kommer hjem igjen.
Jeg har hatt veldig lite kontakt hjemover i det siste. Først og fremst er det pga tidsforskjellen. Og for det andre er jeg stort sett ute med venner, trener eller gjør noe annet. Det er alltid noe å gjøre, så jeg bare nyter livet her nede. Det er begynt å bli litt varmere og. I dag viste graderstokken 10 grader. Så det er ikke lenge før jeg legger buksene i skapet, og tar fram shortsen.
Neste helg er det sweethearts. Jeg var i går å kjøpe skjorte og slips, og jeg skal i morgen å bestille blomster. Jeg ser veldig fram til dette, for det kommer til å bli veldig bra!
Ellers er det ikke så veldig mye å si. Dagene går alt for fort, og plutselig er jeg hjemme igjen!
Suss og klem,
Espen.
onsdag 28. januar 2009
Bloody Monday!
Torsdag 22 Januar ble Barack Obama endelig president for United States of America. Jeg kom på skola, og det vi gjorde mine 3 første timer var å se på Obama´s inagauration. Det var veldig langt, men det var verdt det. For dette skjer bare en gang hvert fjerde år. Talen hans ble printa i avisen neste dag, og jeg tok vare på "Idaho statement" hvor hele talen hannes står skrevet ned.
Og det første store problemet han skulle få som president, var bloody monday. 85,000 mennesker ble sparket fra jobben sin fordi jobben ikke hadde nok penger til å betale lønninger. Og nå har Obama lovet å skaffe flere millioner arbeidsplasser innen 2010. klarer han det?
Men for min del går det vel bedre enn Obama. Hvertfall på noen punkt. Jeg har ingen store problemer i livet, og lever egentlig veldig bra. Jeg har fått tilbud om scholarship fra to forskjellige college for å spille fotball for dem, så det er mulig at jeg bare blir her, og ikke kommer hjem igjen? Neida, det blir å kommer hjem igjen, for kanskje å dra tilbake etter jeg har fullført skolegangen hjemme i norge? Tanken har slått meg, så jeg er ikke helt fremmed med den.
Ellers går det veldig bra. Som sagt, tar livet med ro, og nyter det. Er akkurat starta et nytt semester på skola nå, og har allerede hatt prøver i noen fag. Og i alle fagene har jeg bestått med glans, og står derfor med 4 av 4 A´s. Det skal også sies at jeg bare har hatt dette nye semesteret i snart 2 uker, og at det dermed er noen måneder igjen til jeg kan skryte av karakterene mine.
I de fagene jeg er ferdig med står jeg med en A i alle. Fitness, Desktop publishing, og Business computer.
Vi er nå i slutten av februar, og jeg har allerede blitt spurt til en dans som ikke er før slutten av februar. 21 februar for å være presis. Jeg kom hjem fra skola, og utafor inngangspartiet mitt var det en stor plakat hvor det sto;
"I´d have a heart attack if you didn´t go to sweethearts with me, Brii."
Jeg har snakka med mora hennes, så til svar skal jeg gå inn på rommet hennes, skrive "FO SHO" (som betyr ja) på veggen hennes med spreymaling, også skal jeg gjøre noe mer som jeg ikke har funnet på enda.
Ellers går dagene, ukene, ja for å ikke si månedene veldig fort. Det er så mye jeg ikke har gjort enda, og jeg vet rett og slett ikke om jeg får tid til alt vi har planlagt vi skal gjøre denne sommeren. Og jeg må bare beklage folkens, men jeg har ikke hjemlengsel i det hele tatt. Selvfølgelig savner jeg venner og familie og sånt, og det passer jeg på å fortelle dem de gangene jeg snakker med dem, men bortsett fra det så er det lite hjemlengsel. Har rett og slett fått det så fantastisk bra her, og jeg kan ikke tenke meg til hvordan det blir å reise hjem.
De siste månedene har jeg hatt så mye å gjøre, og jeg er ute hele tiden, så det har blitt veldig lite snakk hjem. Men dere skal vite alle sammen at jeg tenker på dere, og at jeg savner dere.
Ellers vil jeg bare nevne at det er nesten bare en og en halv måned til mine kjære foreldre kommer å besøker meg her nede, og det ser jeg veldig fram til. Når det er bare en måned igjen skal jeg ta en appelsin med nellik, og ta ut en for hver dag som går. Og når dere annkommer Boise, Den 17 mars klokken 11.00 skal jeg stå på flyplassen og ta i mot dere med åpne armer.
Helt til slutt vil jeg bare ønske Elise Enoksen og Thomas Skogmo til lykke med fødselsdager 28 og 29 Januar. De var begge her nede, men Thomas har desverre dratt hjem. Elise har jeg snakket en del med. Jeg føler rett og slett at vi har kommet nærmere hverandre mens vi har vært her borte. Det er jo rart i og for seg med tanke på at vi begge er i Usa, på forskjellig side av landet. Men jeg tror det er fordi vi begge opplever det samme, og vi kan fortelle hverandre om følelser og hendelser som skjer. Så kos dere på 18-års dagene deres, og rett og slett nyt livet.
Og det første store problemet han skulle få som president, var bloody monday. 85,000 mennesker ble sparket fra jobben sin fordi jobben ikke hadde nok penger til å betale lønninger. Og nå har Obama lovet å skaffe flere millioner arbeidsplasser innen 2010. klarer han det?
Men for min del går det vel bedre enn Obama. Hvertfall på noen punkt. Jeg har ingen store problemer i livet, og lever egentlig veldig bra. Jeg har fått tilbud om scholarship fra to forskjellige college for å spille fotball for dem, så det er mulig at jeg bare blir her, og ikke kommer hjem igjen? Neida, det blir å kommer hjem igjen, for kanskje å dra tilbake etter jeg har fullført skolegangen hjemme i norge? Tanken har slått meg, så jeg er ikke helt fremmed med den.
Ellers går det veldig bra. Som sagt, tar livet med ro, og nyter det. Er akkurat starta et nytt semester på skola nå, og har allerede hatt prøver i noen fag. Og i alle fagene har jeg bestått med glans, og står derfor med 4 av 4 A´s. Det skal også sies at jeg bare har hatt dette nye semesteret i snart 2 uker, og at det dermed er noen måneder igjen til jeg kan skryte av karakterene mine.
I de fagene jeg er ferdig med står jeg med en A i alle. Fitness, Desktop publishing, og Business computer.
Vi er nå i slutten av februar, og jeg har allerede blitt spurt til en dans som ikke er før slutten av februar. 21 februar for å være presis. Jeg kom hjem fra skola, og utafor inngangspartiet mitt var det en stor plakat hvor det sto;
"I´d have a heart attack if you didn´t go to sweethearts with me, Brii."
Jeg har snakka med mora hennes, så til svar skal jeg gå inn på rommet hennes, skrive "FO SHO" (som betyr ja) på veggen hennes med spreymaling, også skal jeg gjøre noe mer som jeg ikke har funnet på enda.
Ellers går dagene, ukene, ja for å ikke si månedene veldig fort. Det er så mye jeg ikke har gjort enda, og jeg vet rett og slett ikke om jeg får tid til alt vi har planlagt vi skal gjøre denne sommeren. Og jeg må bare beklage folkens, men jeg har ikke hjemlengsel i det hele tatt. Selvfølgelig savner jeg venner og familie og sånt, og det passer jeg på å fortelle dem de gangene jeg snakker med dem, men bortsett fra det så er det lite hjemlengsel. Har rett og slett fått det så fantastisk bra her, og jeg kan ikke tenke meg til hvordan det blir å reise hjem.
De siste månedene har jeg hatt så mye å gjøre, og jeg er ute hele tiden, så det har blitt veldig lite snakk hjem. Men dere skal vite alle sammen at jeg tenker på dere, og at jeg savner dere.
Ellers vil jeg bare nevne at det er nesten bare en og en halv måned til mine kjære foreldre kommer å besøker meg her nede, og det ser jeg veldig fram til. Når det er bare en måned igjen skal jeg ta en appelsin med nellik, og ta ut en for hver dag som går. Og når dere annkommer Boise, Den 17 mars klokken 11.00 skal jeg stå på flyplassen og ta i mot dere med åpne armer.
Helt til slutt vil jeg bare ønske Elise Enoksen og Thomas Skogmo til lykke med fødselsdager 28 og 29 Januar. De var begge her nede, men Thomas har desverre dratt hjem. Elise har jeg snakket en del med. Jeg føler rett og slett at vi har kommet nærmere hverandre mens vi har vært her borte. Det er jo rart i og for seg med tanke på at vi begge er i Usa, på forskjellig side av landet. Men jeg tror det er fordi vi begge opplever det samme, og vi kan fortelle hverandre om følelser og hendelser som skjer. Så kos dere på 18-års dagene deres, og rett og slett nyt livet.
torsdag 22. januar 2009
PAPPA HAR BURSDAG
20 januar, 1961 ble gutten som senere skulle bli verdens beste far født.Helt siden jeg ble født har han vært der for meg. Fostra og fóra meg som bare det. Han er nå blitt 48 år gammel, noe som bare vises på de få gråe hårene han har på brøstkassa. Ellers er han en komplett mann, som like gjerne kunne vært 10, ja faktisk 20 år yngre. (Eller er det å ta for hardt i?)
Han hadde satt seg mål om å gå til hunstadtoppen minst 50 ganger året 2008. Han var kommet godt over 30 da jeg dro, og jeg regner med han infridde sitt eget mål, som han som regel gjør med god margin.
som jeg sa tidligere, han har alltid vært der for meg. Enten det er fotball, kjærlighet, eller hva som helst. Jeg føler jeg kan snakke med han om alt. Det er bare å spørre, så kommer han med råd. Det er det som er så flott med å ha en sånn ungdommelig pappa.
Hver gang jeg drar på fotballturnering, er han alltid med. Uansett hvor jeg drar, så kommer han etter. Han har stort sett vært rundt om kring i hele norge med meg. Kristiansund, Trondheim, Hamar, Tromsø og Oslo er bare noen av de plassene vi har dratt i lag. Og jeg har alltid satt pris på ditt engasjement og tilstedeværelse pappa, selv om jeg ikke alltid har vært like flink til å uttrykke det.
Når folk har bursdag, så bruker jeg som regel å slenge med en historie fra fortiden som jeg husker godt, og det skal jeg gjøre denne gangen og. Nok en gang skal vi til Kobbelva, slutten av fiskesesongen 2007.
Jeg og pappa dro ned til elva klokken 2 på natta fordi jeg hadde satt og mast og klaget i flere dager om ikke den "dårlige" fiskeren Jan-Eirik kunne være med meg til elva for å fiske. Da jeg endelig fikk han med skulle det vise seg at han ikke var så dårlig alikevel.
Vi hadde vært i elva i noen timer, og klokka nærmet seg 5 på morgenen, vi var vel begge litt lei av å ikke få et eneste napp, så vi bestemte oss for å ta et par kast til, før vi skulle dra tilbake til hytta for å ta kveld. Jeg sto ca 100 meter lengre ned en pappa. Plutselig hørte jeg et svært brøl. Jeg trodde først han datt i elva, og trengte hjelp til å komme opp, så jeg sprang i for full hals opp hvor han sto. Da jeg kom dit så jeg fiskestanga hannes så bøyd at den nesten knakk, og det bredeste smilet rundt munnen hannes. Han sto veldig kinki plassert, oppå en 2 meter høy stein. Da vi hadde jobbet i en halvtime ser jeg en stor laks komme sigende opp av vannet. Pappa roper at han skal kjøpe meg nye joggesko hvis jeg springer ut i vannet å fanger fisken. De joggeskoene hadde jeg veldig lyst på, så jeg sprang ut i vannet, tok tak i fisken og kasta den på land... trodde jeg. Det viste seg at den datt ned bak ei tue som lå der, så jeg sprang opp igjen, og tok tak i fisken og satte meg på den. Akkurat i det jeg satte meg på den falt kroken ut av munnen på fisken. Pappa roper " slå den med en stein førr hælvette!!!" da vi endelig fikk tatt livet av den satt vi å flira fornøyd i noen minutter, før vi tok turen opp på hytta for å skremme resten av folket.
Laksen veide 8 kilo, og det var ny rekord for oss begge.
Dette er en av de tingene jeg husker best fra de siste årene, og jeg kommer ikke til å glemme det på lang lang tid.
Det er så mye vi har gjort, og jeg kunne nevnt, men det gidder jeg rett og slett ikke. Noen far-sønn hemmeligheter må mann ha.
Til slutt vil jeg bare få lov til å ønske deg så hjerteligst med bursdagen din, og til neste år er jeg hjemme å feirer i lamme deg. Da skal jeg invitere deg med ut på middag, og du skal få lov til å betale. høres bra ut?
Jeg gleder meg veldig til dere kommer å besøker meg her i USA. Jeg snakker mye om dere både til "familie" og venner her nede, og vi alle gleder oss til å se dere. Spesielt jeg!
Fantastisk gla i deg!!
Gutten din.
onsdag 21. januar 2009
Han labbetuss har bursdag
Det finns mange bursdagssanga som e veldig fin. Men æ syns at du sku få en som va berre din Så hurra førr dæ i dag, hurra førr dæ i dag
Labbetuss har bursdag, å han Labbetuss har bursdag!
Jeg og Marius var på hyttetur sommeren 2008, og vi dro ut på skjøen for å fiske. Jeg fikk napp, og Marius trodde det var en stor laks, så han tok fram håven for å fange den. Morfar´s kniv var hekta til håven, så den datt i havet på 3-4 meters dyp. Det viste seg at det var ikke noen stor laks, det var rett og slett en stor lyr, som du kanskje ser på bildet. Jeg fortalte Marius at den kniven hadde morfar hatt i 10 år, og at den samme kniven koster over 1000 kroner. Dum som han er trodde han på meg, og han kledde rett og slett av seg, og hoppa utti vannet som var ca 4-5 grader for å hente kniven.
Dette er bare en av mange gode og morsomme historier jeg har på lur om denne lille gutten som nettopp fylte 18 år. Jeg skal spare dere for energi og tid, så jeg dropper resten.
Marius er en av de jeg har kjent lengst. Vi har ikke alltid hatt så god kontakt, det er mer nå de siste årene vi har fått bedre og bedre kontakt. Og jeg er helt sikker på at vi kommer til å få mange fler av disse morsomme historiene i løpet av de nermeste årene.
Da gjenstår det bare å ønske deg gratulerer så mye med vel overstått 18-års dag. Gå å kjøp deg en øl, gå å kjøp deg hva du vil. Gjør hva du vil, for det har du lov til. Uansett hva mamma eller pappa sier fra nå, så er det ditt valg. Det ser ikke sånn ut, men du er faktisk myndig!
onsdag 14. januar 2009
Pics
Meg og Cecilia på nyttårsaften
Meg og Brian på Ishockey kamp
Idaho Stealheads kamp
Meg og Brooklyn (Hunden til Brian som døde 3 dager etter dette bildet ble tatt)
Meg og Brian på julaften
Da var det på tide å oppdatere bloggen. Har ikke gjort det på en stund, så tenkte jeg måtte fortelle litt om livet mitt her i USA.
I det siste har det skjedd en del ting. Denne uka er det siste uka av første semester av skoleåret 08/09. Så det er bare "finals" igjen, noe som tilsvarer tentamen i alle fag. Jeg har allerede gjort unna mine tre værste fag. Matte som jeg fikk en A på, fysikk som jeg fikk B, og Historie som jeg fikk C. Er fornøyd med alle sammen, of ikke minst matten. Jeg gleder meg noe voldsomt til neste semester, hvor jeg nesten bare har morsomme fag.
Jeg har også spilt et par indoor fotballkamper, og vi har vunnet begge med god margin. Jeg har vært på møte med klubblaget, og det kommer til å bli mye morsomt der og.
Helt siden min siste fotballkamp i oktober har jeg hatt vondt i håndledded mitt. Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, men det har det altså ikke gjort. Jeg og Gary dro til legen i dag, og tok røntgen osvosv. Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg har et brukket ben i håndleddet, og at jeg måtte gipses. Jeg må ha gips i en mnd, noe som overhodet ikke passer inn i timeplanen min.
Jeg var på torsdagen for å melde meg på drivers ED, men da fant jeg ut at jeg var ulovlig innvandrer. Det vil si at det papiret jeg hadde, som gjør visumet mitt gyldig hadde de tatt fra med i Boston da jeg ankom landet. Så jeg fikk ikke meldt meg på noe drivers ED, før i februar. På tirsdagen fikk jeg et nytt papir, som er like gyldig som det andre, og med andre ord betyr det at jeg har fått tilbake visumet mitt, og kan leve uten frykt for å bli tatt av politiet.
Ellers går tiden fort, og jeg er nesten aldri hjemme om dagene. Rett fra skola for å henge med venner, og derfra rett i seng. Så jeg sitter veldig lite med Pc´en, og dermed blir det lite kontakt hjem.
Jeg vil med dette bare ønske folket i Norge en flott helg!
Jeg må også få lov til å gratulere en av mine beste venner, Hilde, med overstått bursdag. Håper du hadde en flott dag, og nå som du er myndig kan du gjøre hva du vil!
Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig lei meg for at Thomas måtte reise hjem, og jeg håper så inderlig at du blir frisk så fort som mulig.
I det siste har det skjedd en del ting. Denne uka er det siste uka av første semester av skoleåret 08/09. Så det er bare "finals" igjen, noe som tilsvarer tentamen i alle fag. Jeg har allerede gjort unna mine tre værste fag. Matte som jeg fikk en A på, fysikk som jeg fikk B, og Historie som jeg fikk C. Er fornøyd med alle sammen, of ikke minst matten. Jeg gleder meg noe voldsomt til neste semester, hvor jeg nesten bare har morsomme fag.
Jeg har også spilt et par indoor fotballkamper, og vi har vunnet begge med god margin. Jeg har vært på møte med klubblaget, og det kommer til å bli mye morsomt der og.
Helt siden min siste fotballkamp i oktober har jeg hatt vondt i håndledded mitt. Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, men det har det altså ikke gjort. Jeg og Gary dro til legen i dag, og tok røntgen osvosv. Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg har et brukket ben i håndleddet, og at jeg måtte gipses. Jeg må ha gips i en mnd, noe som overhodet ikke passer inn i timeplanen min.
Jeg var på torsdagen for å melde meg på drivers ED, men da fant jeg ut at jeg var ulovlig innvandrer. Det vil si at det papiret jeg hadde, som gjør visumet mitt gyldig hadde de tatt fra med i Boston da jeg ankom landet. Så jeg fikk ikke meldt meg på noe drivers ED, før i februar. På tirsdagen fikk jeg et nytt papir, som er like gyldig som det andre, og med andre ord betyr det at jeg har fått tilbake visumet mitt, og kan leve uten frykt for å bli tatt av politiet.
Ellers går tiden fort, og jeg er nesten aldri hjemme om dagene. Rett fra skola for å henge med venner, og derfra rett i seng. Så jeg sitter veldig lite med Pc´en, og dermed blir det lite kontakt hjem.
Jeg vil med dette bare ønske folket i Norge en flott helg!
Jeg må også få lov til å gratulere en av mine beste venner, Hilde, med overstått bursdag. Håper du hadde en flott dag, og nå som du er myndig kan du gjøre hva du vil!
Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig lei meg for at Thomas måtte reise hjem, og jeg håper så inderlig at du blir frisk så fort som mulig.
lørdag 3. januar 2009
HAPPY NEW YEAR
Da var det på tide å oppdatere bloggen litt, og fortelle litt om hvordan jeg opplevde jul i Amerika.
Først og fremst må jeg få takke alle som sendte gaver og kort, det setter jeg veldig stor pris på.
For min del begynte julen liksom aldri. Det er vanskelig å forklare, men jeg tenkte at jula ikke var noe stort som det det er i Norge. På lille julaften var jeg i Bogus og sto på snowboard hele dagen, og på julaften var jeg hos brian og tok Hot tub og bare slappa av med familien hannes. Og på julaften var vi på pita pit å spiste middag, noe som ikke er helt vanlig for min del. Julen er ikke noe særlig familie ting som det er i Norge.
Så første juledag i Norge, og julaften her, så ble jeg vekt rundt klokken 8 av min yngste "bror". Jeg dro ned, hvor resten av familien satt å venta på meg. Jeg har ikke brukt dressen min i det hele tatt i juletida, bortsett fra nyttårs-aften. Så jeg gikk ned i joggebukse og T-skjorte, og jeg var fantastisk trøtt.
Jeg kom ned, og vi åpna en etter en gave. Hos vertsfamilien min fikk jeg en American Football, ei T skjorte, en caps og gavekort på starbucks og J box. Hos familien til Brian fikk jeg en stor julestrømpe, med en Boise State drakt med nr. 9, og med Almbakk på ryggen. Det var også fantastisk mye godterier, og nok et gavekort på starbucks.
Jeg fikk også masse pengegaver fra famile i Norge, og som sagt, det setter jeg veldig stor pris på, og er veldig takknemlig for.
Etter dette dro jeg opp på rommet mitt å tok en liten nap, før jeg senere gikk ned for å hjelpe til med middag. Det var kalkun som sto på meny´en, som det gjorde i de aller fleste hus i USA.
Vi spiste og koste oss, og det var liksom det. Etter dette var liksom julen over.
I romjulen har jeg vært med venner hele tiden, og bare tatt livet HELT med ro. Jeg har også vært på shopping. Jeg har kjøpt meg en del nye klær, snowboard jakke og bukse.
Nyttårsaften var heller ikke noe stort egentlig. Jeg dro ut i lamme Brian ganske tidlig egentlig. Vi dro først til han en liten tur, før vi dro til Taco Bell for å spise middag, før vi deretter dro til Ray. Vi spilte litt guitar hero, før vi dro videre på nyttårs party.
Vi satt å så på tv fra new york, og det kribla veldig i magen når det var " the final countdown. "
Vi hadde kjøpt inn fløyter og sånt, og det var fult liv da det endelig ble 2009, 8 timer senere enn i Norge.
Da gjenstår det bar å ønske alle sammen et fantastisk godt nytt år!
PS, bilder kommer senere.
Først og fremst må jeg få takke alle som sendte gaver og kort, det setter jeg veldig stor pris på.
For min del begynte julen liksom aldri. Det er vanskelig å forklare, men jeg tenkte at jula ikke var noe stort som det det er i Norge. På lille julaften var jeg i Bogus og sto på snowboard hele dagen, og på julaften var jeg hos brian og tok Hot tub og bare slappa av med familien hannes. Og på julaften var vi på pita pit å spiste middag, noe som ikke er helt vanlig for min del. Julen er ikke noe særlig familie ting som det er i Norge.
Så første juledag i Norge, og julaften her, så ble jeg vekt rundt klokken 8 av min yngste "bror". Jeg dro ned, hvor resten av familien satt å venta på meg. Jeg har ikke brukt dressen min i det hele tatt i juletida, bortsett fra nyttårs-aften. Så jeg gikk ned i joggebukse og T-skjorte, og jeg var fantastisk trøtt.
Jeg kom ned, og vi åpna en etter en gave. Hos vertsfamilien min fikk jeg en American Football, ei T skjorte, en caps og gavekort på starbucks og J box. Hos familien til Brian fikk jeg en stor julestrømpe, med en Boise State drakt med nr. 9, og med Almbakk på ryggen. Det var også fantastisk mye godterier, og nok et gavekort på starbucks.
Jeg fikk også masse pengegaver fra famile i Norge, og som sagt, det setter jeg veldig stor pris på, og er veldig takknemlig for.
Etter dette dro jeg opp på rommet mitt å tok en liten nap, før jeg senere gikk ned for å hjelpe til med middag. Det var kalkun som sto på meny´en, som det gjorde i de aller fleste hus i USA.
Vi spiste og koste oss, og det var liksom det. Etter dette var liksom julen over.
I romjulen har jeg vært med venner hele tiden, og bare tatt livet HELT med ro. Jeg har også vært på shopping. Jeg har kjøpt meg en del nye klær, snowboard jakke og bukse.
Nyttårsaften var heller ikke noe stort egentlig. Jeg dro ut i lamme Brian ganske tidlig egentlig. Vi dro først til han en liten tur, før vi dro til Taco Bell for å spise middag, før vi deretter dro til Ray. Vi spilte litt guitar hero, før vi dro videre på nyttårs party.
Vi satt å så på tv fra new york, og det kribla veldig i magen når det var " the final countdown. "
Vi hadde kjøpt inn fløyter og sånt, og det var fult liv da det endelig ble 2009, 8 timer senere enn i Norge.
Da gjenstår det bar å ønske alle sammen et fantastisk godt nytt år!
PS, bilder kommer senere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)