Da var det på tide å oppdatere bloggen. Har ikke gjort det på en stund, så tenkte jeg måtte fortelle litt om livet mitt her i USA.
I det siste har det skjedd en del ting. Denne uka er det siste uka av første semester av skoleåret 08/09. Så det er bare "finals" igjen, noe som tilsvarer tentamen i alle fag. Jeg har allerede gjort unna mine tre værste fag. Matte som jeg fikk en A på, fysikk som jeg fikk B, og Historie som jeg fikk C. Er fornøyd med alle sammen, of ikke minst matten. Jeg gleder meg noe voldsomt til neste semester, hvor jeg nesten bare har morsomme fag.
Jeg har også spilt et par indoor fotballkamper, og vi har vunnet begge med god margin. Jeg har vært på møte med klubblaget, og det kommer til å bli mye morsomt der og.
Helt siden min siste fotballkamp i oktober har jeg hatt vondt i håndledded mitt. Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, men det har det altså ikke gjort. Jeg og Gary dro til legen i dag, og tok røntgen osvosv. Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg har et brukket ben i håndleddet, og at jeg måtte gipses. Jeg må ha gips i en mnd, noe som overhodet ikke passer inn i timeplanen min.
Jeg var på torsdagen for å melde meg på drivers ED, men da fant jeg ut at jeg var ulovlig innvandrer. Det vil si at det papiret jeg hadde, som gjør visumet mitt gyldig hadde de tatt fra med i Boston da jeg ankom landet. Så jeg fikk ikke meldt meg på noe drivers ED, før i februar. På tirsdagen fikk jeg et nytt papir, som er like gyldig som det andre, og med andre ord betyr det at jeg har fått tilbake visumet mitt, og kan leve uten frykt for å bli tatt av politiet.
Ellers går tiden fort, og jeg er nesten aldri hjemme om dagene. Rett fra skola for å henge med venner, og derfra rett i seng. Så jeg sitter veldig lite med Pc´en, og dermed blir det lite kontakt hjem.
Jeg vil med dette bare ønske folket i Norge en flott helg!

Jeg må også få lov til å gratulere en av mine beste venner, Hilde, med overstått bursdag. Håper du hadde en flott dag, og nå som du er myndig kan du gjøre hva du vil!

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig lei meg for at Thomas måtte reise hjem, og jeg håper så inderlig at du blir frisk så fort som mulig.