Bloody Monday!

Torsdag 22 Januar ble Barack Obama endelig president for United States of America. Jeg kom på skola, og det vi gjorde mine 3 første timer var å se på Obama´s inagauration. Det var veldig langt, men det var verdt det. For dette skjer bare en gang hvert fjerde år. Talen hans ble printa i avisen neste dag, og jeg tok vare på "Idaho statement" hvor hele talen hannes står skrevet ned.
Og det første store problemet han skulle få som president, var bloody monday. 85,000 mennesker ble sparket fra jobben sin fordi jobben ikke hadde nok penger til å betale lønninger. Og nå har Obama lovet å skaffe flere millioner arbeidsplasser innen 2010. klarer han det?

Men for min del går det vel bedre enn Obama. Hvertfall på noen punkt. Jeg har ingen store problemer i livet, og lever egentlig veldig bra. Jeg har fått tilbud om scholarship fra to forskjellige college for å spille fotball for dem, så det er mulig at jeg bare blir her, og ikke kommer hjem igjen? Neida, det blir å kommer hjem igjen, for kanskje å dra tilbake etter jeg har fullført skolegangen hjemme i norge? Tanken har slått meg, så jeg er ikke helt fremmed med den.

Ellers går det veldig bra. Som sagt, tar livet med ro, og nyter det. Er akkurat starta et nytt semester på skola nå, og har allerede hatt prøver i noen fag. Og i alle fagene har jeg bestått med glans, og står derfor med 4 av 4 A´s. Det skal også sies at jeg bare har hatt dette nye semesteret i snart 2 uker, og at det dermed er noen måneder igjen til jeg kan skryte av karakterene mine.
I de fagene jeg er ferdig med står jeg med en A i alle. Fitness, Desktop publishing, og Business computer.

Vi er nå i slutten av februar, og jeg har allerede blitt spurt til en dans som ikke er før slutten av februar. 21 februar for å være presis. Jeg kom hjem fra skola, og utafor inngangspartiet mitt var det en stor plakat hvor det sto;

"I´d have a heart attack if you didn´t go to sweethearts with me, Brii."

Jeg har snakka med mora hennes, så til svar skal jeg gå inn på rommet hennes, skrive "FO SHO" (som betyr ja) på veggen hennes med spreymaling, også skal jeg gjøre noe mer som jeg ikke har funnet på enda.

Ellers går dagene, ukene, ja for å ikke si månedene veldig fort. Det er så mye jeg ikke har gjort enda, og jeg vet rett og slett ikke om jeg får tid til alt vi har planlagt vi skal gjøre denne sommeren. Og jeg må bare beklage folkens, men jeg har ikke hjemlengsel i det hele tatt. Selvfølgelig savner jeg venner og familie og sånt, og det passer jeg på å fortelle dem de gangene jeg snakker med dem, men bortsett fra det så er det lite hjemlengsel. Har rett og slett fått det så fantastisk bra her, og jeg kan ikke tenke meg til hvordan det blir å reise hjem.

De siste månedene har jeg hatt så mye å gjøre, og jeg er ute hele tiden, så det har blitt veldig lite snakk hjem. Men dere skal vite alle sammen at jeg tenker på dere, og at jeg savner dere.

Ellers vil jeg bare nevne at det er nesten bare en og en halv måned til mine kjære foreldre kommer å besøker meg her nede, og det ser jeg veldig fram til. Når det er bare en måned igjen skal jeg ta en appelsin med nellik, og ta ut en for hver dag som går. Og når dere annkommer Boise, Den 17 mars klokken 11.00 skal jeg stå på flyplassen og ta i mot dere med åpne armer.

Helt til slutt vil jeg bare ønske Elise Enoksen og Thomas Skogmo til lykke med fødselsdager 28 og 29 Januar. De var begge her nede, men Thomas har desverre dratt hjem. Elise har jeg snakket en del med. Jeg føler rett og slett at vi har kommet nærmere hverandre mens vi har vært her borte. Det er jo rart i og for seg med tanke på at vi begge er i Usa, på forskjellig side av landet. Men jeg tror det er fordi vi begge opplever det samme, og vi kan fortelle hverandre om følelser og hendelser som skjer. Så kos dere på 18-års dagene deres, og rett og slett nyt livet.