onsdag 4. mars 2009

Oppdatering

Nå nærmer det seg St. patricks day med stormskritt. Jeg ser ikke fram til denne dagen fordi man kler seg ut i grønt og hopper rundt som tullinger, og heller ikke fordi folk drikker grønn øl, men fordi mine kjære foreldre kommer på besøk. I skrivende stund er det bare 12 dager i Norge, men 13 dager her til de kommer på besøk. Det er noe jeg ser veldig fram til!

Ellers går dagene her på andre siden av jorda alt for fort. Det er skole, så er det trening, enten rugby eller fotball, og deretter er det lekser, eller å henge med venner. Som regel blir det begge deler samtidig. Jeg fikk en form fra rugbytreneren som vi måtte fylle ut, og der sto det følgende:

"Jeg skal ikke saksøke skolen, eller noen av trenerne hvis sønnen min får skader for livet, eller om han dør."

Det er da litt grovt å skrive på en form til videregående elever?
Jeg trives egentlig veldig godt med rugby, og tror at det er min sport. Vi har bare hatt treninger i et par uker nå, og jeg har allerede klart å knekke nesa på en av spillerne. Men det er sånt som skjer i idretten. Hvertfall når du er så liten som han var, og du spille rugby. Jeg visste ikke reglene så alt for godt før jeg begynte, men har lært til nå at dette er en tøff sport. Det er faktisk lov å slå folk i fjeset under en kamp.

Vi hadde også Sweethearts for et par uker siden. For de som ikke vet hva det er så er det en dans på skola. Denne gangen var det jentene som betalte, så jeg var ikke tung å be da de spurte om vi skulle ha dessert etter middagen. Dansen var i og for seg veldig artig, men det var også veldig fult av folk. Og som de fleste vet så blir det veldig varmt når det er masse folk, så skjorta mi var helt våt da vi dro derfra.

Bortsett fra det er det ikke så mye som skjer egentlig. Som sagt er det lange dager med fotball, skole og rugby, så det blir veldig lite prat hjemover. Har ikke snakka med Mamma og Pappa på skype på over 2 uker, og det er lengre siden jeg har snakka med vennene mine.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg tenker seriøst på å komme tilbake hit for å gå på college. Det er mange muligheter som er åpne. Som sagt tidligere har jeg fått tilbud om stipend for fotball fra 3 forskjellige skoler. Jeg har også fått beskjed om at Boise State, som er det 12 beste college i landet i Amerikansk fotball er interessert i meg som kicker, så vi får se hva det blir til. Det er i alle fall lenge til, så jeg har ikke bestemt meg for noe som helst enda.

Håper det går bra med alle sammen i Bodø og i Norge, og jeg håper at jeg kan få snakket med venner og familie i løpet av de nermeste ukene. Jeg leser mailen min hver dag, så hvis dere sender en mail, så setter jeg gjerne av litt tid til å skrive tilbake :)

Ingen kommentarer: