Bloody Monday!

Torsdag 22 Januar ble Barack Obama endelig president for United States of America. Jeg kom på skola, og det vi gjorde mine 3 første timer var å se på Obama´s inagauration. Det var veldig langt, men det var verdt det. For dette skjer bare en gang hvert fjerde år. Talen hans ble printa i avisen neste dag, og jeg tok vare på "Idaho statement" hvor hele talen hannes står skrevet ned.
Og det første store problemet han skulle få som president, var bloody monday. 85,000 mennesker ble sparket fra jobben sin fordi jobben ikke hadde nok penger til å betale lønninger. Og nå har Obama lovet å skaffe flere millioner arbeidsplasser innen 2010. klarer han det?

Men for min del går det vel bedre enn Obama. Hvertfall på noen punkt. Jeg har ingen store problemer i livet, og lever egentlig veldig bra. Jeg har fått tilbud om scholarship fra to forskjellige college for å spille fotball for dem, så det er mulig at jeg bare blir her, og ikke kommer hjem igjen? Neida, det blir å kommer hjem igjen, for kanskje å dra tilbake etter jeg har fullført skolegangen hjemme i norge? Tanken har slått meg, så jeg er ikke helt fremmed med den.

Ellers går det veldig bra. Som sagt, tar livet med ro, og nyter det. Er akkurat starta et nytt semester på skola nå, og har allerede hatt prøver i noen fag. Og i alle fagene har jeg bestått med glans, og står derfor med 4 av 4 A´s. Det skal også sies at jeg bare har hatt dette nye semesteret i snart 2 uker, og at det dermed er noen måneder igjen til jeg kan skryte av karakterene mine.
I de fagene jeg er ferdig med står jeg med en A i alle. Fitness, Desktop publishing, og Business computer.

Vi er nå i slutten av februar, og jeg har allerede blitt spurt til en dans som ikke er før slutten av februar. 21 februar for å være presis. Jeg kom hjem fra skola, og utafor inngangspartiet mitt var det en stor plakat hvor det sto;

"I´d have a heart attack if you didn´t go to sweethearts with me, Brii."

Jeg har snakka med mora hennes, så til svar skal jeg gå inn på rommet hennes, skrive "FO SHO" (som betyr ja) på veggen hennes med spreymaling, også skal jeg gjøre noe mer som jeg ikke har funnet på enda.

Ellers går dagene, ukene, ja for å ikke si månedene veldig fort. Det er så mye jeg ikke har gjort enda, og jeg vet rett og slett ikke om jeg får tid til alt vi har planlagt vi skal gjøre denne sommeren. Og jeg må bare beklage folkens, men jeg har ikke hjemlengsel i det hele tatt. Selvfølgelig savner jeg venner og familie og sånt, og det passer jeg på å fortelle dem de gangene jeg snakker med dem, men bortsett fra det så er det lite hjemlengsel. Har rett og slett fått det så fantastisk bra her, og jeg kan ikke tenke meg til hvordan det blir å reise hjem.

De siste månedene har jeg hatt så mye å gjøre, og jeg er ute hele tiden, så det har blitt veldig lite snakk hjem. Men dere skal vite alle sammen at jeg tenker på dere, og at jeg savner dere.

Ellers vil jeg bare nevne at det er nesten bare en og en halv måned til mine kjære foreldre kommer å besøker meg her nede, og det ser jeg veldig fram til. Når det er bare en måned igjen skal jeg ta en appelsin med nellik, og ta ut en for hver dag som går. Og når dere annkommer Boise, Den 17 mars klokken 11.00 skal jeg stå på flyplassen og ta i mot dere med åpne armer.

Helt til slutt vil jeg bare ønske Elise Enoksen og Thomas Skogmo til lykke med fødselsdager 28 og 29 Januar. De var begge her nede, men Thomas har desverre dratt hjem. Elise har jeg snakket en del med. Jeg føler rett og slett at vi har kommet nærmere hverandre mens vi har vært her borte. Det er jo rart i og for seg med tanke på at vi begge er i Usa, på forskjellig side av landet. Men jeg tror det er fordi vi begge opplever det samme, og vi kan fortelle hverandre om følelser og hendelser som skjer. Så kos dere på 18-års dagene deres, og rett og slett nyt livet.

PAPPA HAR BURSDAG

20 januar, 1961 ble gutten som senere skulle bli verdens beste far født.

Helt siden jeg ble født har han vært der for meg. Fostra og fóra meg som bare det. Han er nå blitt 48 år gammel, noe som bare vises på de få gråe hårene han har på brøstkassa. Ellers er han en komplett mann, som like gjerne kunne vært 10, ja faktisk 20 år yngre. (Eller er det å ta for hardt i?)
Han hadde satt seg mål om å gå til hunstadtoppen minst 50 ganger året 2008. Han var kommet godt over 30 da jeg dro, og jeg regner med han infridde sitt eget mål, som han som regel gjør med god margin.

som jeg sa tidligere, han har alltid vært der for meg. Enten det er fotball, kjærlighet, eller hva som helst. Jeg føler jeg kan snakke med han om alt. Det er bare å spørre, så kommer han med råd. Det er det som er så flott med å ha en sånn ungdommelig pappa.
Hver gang jeg drar på fotballturnering, er han alltid med. Uansett hvor jeg drar, så kommer han etter. Han har stort sett vært rundt om kring i hele norge med meg. Kristiansund, Trondheim, Hamar, Tromsø og Oslo er bare noen av de plassene vi har dratt i lag. Og jeg har alltid satt pris på ditt engasjement og tilstedeværelse pappa, selv om jeg ikke alltid har vært like flink til å uttrykke det.

Når folk har bursdag, så bruker jeg som regel å slenge med en historie fra fortiden som jeg husker godt, og det skal jeg gjøre denne gangen og. Nok en gang skal vi til Kobbelva, slutten av fiskesesongen 2007.

Jeg og pappa dro ned til elva klokken 2 på natta fordi jeg hadde satt og mast og klaget i flere dager om ikke den "dårlige" fiskeren Jan-Eirik kunne være med meg til elva for å fiske. Da jeg endelig fikk han med skulle det vise seg at han ikke var så dårlig alikevel.
Vi hadde vært i elva i noen timer, og klokka nærmet seg 5 på morgenen, vi var vel begge litt lei av å ikke få et eneste napp, så vi bestemte oss for å ta et par kast til, før vi skulle dra tilbake til hytta for å ta kveld. Jeg sto ca 100 meter lengre ned en pappa. Plutselig hørte jeg et svært brøl. Jeg trodde først han datt i elva, og trengte hjelp til å komme opp, så jeg sprang i for full hals opp hvor han sto. Da jeg kom dit så jeg fiskestanga hannes så bøyd at den nesten knakk, og det bredeste smilet rundt munnen hannes. Han sto veldig kinki plassert, oppå en 2 meter høy stein. Da vi hadde jobbet i en halvtime ser jeg en stor laks komme sigende opp av vannet. Pappa roper at han skal kjøpe meg nye joggesko hvis jeg springer ut i vannet å fanger fisken. De joggeskoene hadde jeg veldig lyst på, så jeg sprang ut i vannet, tok tak i fisken og kasta den på land... trodde jeg. Det viste seg at den datt ned bak ei tue som lå der, så jeg sprang opp igjen, og tok tak i fisken og satte meg på den. Akkurat i det jeg satte meg på den falt kroken ut av munnen på fisken. Pappa roper " slå den med en stein førr hælvette!!!" da vi endelig fikk tatt livet av den satt vi å flira fornøyd i noen minutter, før vi tok turen opp på hytta for å skremme resten av folket.
Laksen veide 8 kilo, og det var ny rekord for oss begge.

Dette er en av de tingene jeg husker best fra de siste årene, og jeg kommer ikke til å glemme det på lang lang tid.

Det er så mye vi har gjort, og jeg kunne nevnt, men det gidder jeg rett og slett ikke. Noen far-sønn hemmeligheter må mann ha.

Til slutt vil jeg bare få lov til å ønske deg så hjerteligst med bursdagen din, og til neste år er jeg hjemme å feirer i lamme deg. Da skal jeg invitere deg med ut på middag, og du skal få lov til å betale. høres bra ut?

Jeg gleder meg veldig til dere kommer å besøker meg her i USA. Jeg snakker mye om dere både til "familie" og venner her nede, og vi alle gleder oss til å se dere. Spesielt jeg!

Fantastisk gla i deg!!

Gutten din.

Han labbetuss har bursdag

Det finns mange bursdagssanga som e veldig fin. Men æ syns at du sku få en som va berre din Så hurra førr dæ i dag, hurra førr dæ i dag

Labbetuss har bursdag, å han Labbetuss har bursdag!

Jeg og Marius var på hyttetur sommeren 2008, og vi dro ut på skjøen for å fiske. Jeg fikk napp, og Marius trodde det var en stor laks, så han tok fram håven for å fange den. Morfar´s kniv var hekta til håven, så den datt i havet på 3-4 meters dyp. Det viste seg at det var ikke noen stor laks, det var rett og slett en stor lyr, som du kanskje ser på bildet. Jeg fortalte Marius at den kniven hadde morfar hatt i 10 år, og at den samme kniven koster over 1000 kroner. Dum som han er trodde han på meg, og han kledde rett og slett av seg, og hoppa utti vannet som var ca 4-5 grader for å hente kniven.

Dette er bare en av mange gode og morsomme historier jeg har på lur om denne lille gutten som nettopp fylte 18 år. Jeg skal spare dere for energi og tid, så jeg dropper resten.

Marius er en av de jeg har kjent lengst. Vi har ikke alltid hatt så god kontakt, det er mer nå de siste årene vi har fått bedre og bedre kontakt. Og jeg er helt sikker på at vi kommer til å få mange fler av disse morsomme historiene i løpet av de nermeste årene.

Da gjenstår det bare å ønske deg gratulerer så mye med vel overstått 18-års dag. Gå å kjøp deg en øl, gå å kjøp deg hva du vil. Gjør hva du vil, for det har du lov til. Uansett hva mamma eller pappa sier fra nå, så er det ditt valg. Det ser ikke sånn ut, men du er faktisk myndig!

Pics

Meg og Cecilia på nyttårsaften

Meg og Brian på Ishockey kamp

Idaho Stealheads kamp

Meg og Brooklyn (Hunden til Brian som døde 3 dager etter dette bildet ble tatt)

Meg og Brian på julaften

Da var det på tide å oppdatere bloggen. Har ikke gjort det på en stund, så tenkte jeg måtte fortelle litt om livet mitt her i USA.
I det siste har det skjedd en del ting. Denne uka er det siste uka av første semester av skoleåret 08/09. Så det er bare "finals" igjen, noe som tilsvarer tentamen i alle fag. Jeg har allerede gjort unna mine tre værste fag. Matte som jeg fikk en A på, fysikk som jeg fikk B, og Historie som jeg fikk C. Er fornøyd med alle sammen, of ikke minst matten. Jeg gleder meg noe voldsomt til neste semester, hvor jeg nesten bare har morsomme fag.
Jeg har også spilt et par indoor fotballkamper, og vi har vunnet begge med god margin. Jeg har vært på møte med klubblaget, og det kommer til å bli mye morsomt der og.
Helt siden min siste fotballkamp i oktober har jeg hatt vondt i håndledded mitt. Jeg trodde hele tiden at det skulle gå over, men det har det altså ikke gjort. Jeg og Gary dro til legen i dag, og tok røntgen osvosv. Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg har et brukket ben i håndleddet, og at jeg måtte gipses. Jeg må ha gips i en mnd, noe som overhodet ikke passer inn i timeplanen min.
Jeg var på torsdagen for å melde meg på drivers ED, men da fant jeg ut at jeg var ulovlig innvandrer. Det vil si at det papiret jeg hadde, som gjør visumet mitt gyldig hadde de tatt fra med i Boston da jeg ankom landet. Så jeg fikk ikke meldt meg på noe drivers ED, før i februar. På tirsdagen fikk jeg et nytt papir, som er like gyldig som det andre, og med andre ord betyr det at jeg har fått tilbake visumet mitt, og kan leve uten frykt for å bli tatt av politiet.
Ellers går tiden fort, og jeg er nesten aldri hjemme om dagene. Rett fra skola for å henge med venner, og derfra rett i seng. Så jeg sitter veldig lite med Pc´en, og dermed blir det lite kontakt hjem.
Jeg vil med dette bare ønske folket i Norge en flott helg!

Jeg må også få lov til å gratulere en av mine beste venner, Hilde, med overstått bursdag. Håper du hadde en flott dag, og nå som du er myndig kan du gjøre hva du vil!

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig lei meg for at Thomas måtte reise hjem, og jeg håper så inderlig at du blir frisk så fort som mulig.

HAPPY NEW YEAR

Da var det på tide å oppdatere bloggen litt, og fortelle litt om hvordan jeg opplevde jul i Amerika.
Først og fremst må jeg få takke alle som sendte gaver og kort, det setter jeg veldig stor pris på.
For min del begynte julen liksom aldri. Det er vanskelig å forklare, men jeg tenkte at jula ikke var noe stort som det det er i Norge. På lille julaften var jeg i Bogus og sto på snowboard hele dagen, og på julaften var jeg hos brian og tok Hot tub og bare slappa av med familien hannes. Og på julaften var vi på pita pit å spiste middag, noe som ikke er helt vanlig for min del. Julen er ikke noe særlig familie ting som det er i Norge.
Så første juledag i Norge, og julaften her, så ble jeg vekt rundt klokken 8 av min yngste "bror". Jeg dro ned, hvor resten av familien satt å venta på meg. Jeg har ikke brukt dressen min i det hele tatt i juletida, bortsett fra nyttårs-aften. Så jeg gikk ned i joggebukse og T-skjorte, og jeg var fantastisk trøtt.
Jeg kom ned, og vi åpna en etter en gave. Hos vertsfamilien min fikk jeg en American Football, ei T skjorte, en caps og gavekort på starbucks og J box. Hos familien til Brian fikk jeg en stor julestrømpe, med en Boise State drakt med nr. 9, og med Almbakk på ryggen. Det var også fantastisk mye godterier, og nok et gavekort på starbucks.
Jeg fikk også masse pengegaver fra famile i Norge, og som sagt, det setter jeg veldig stor pris på, og er veldig takknemlig for.
Etter dette dro jeg opp på rommet mitt å tok en liten nap, før jeg senere gikk ned for å hjelpe til med middag. Det var kalkun som sto på meny´en, som det gjorde i de aller fleste hus i USA.
Vi spiste og koste oss, og det var liksom det. Etter dette var liksom julen over.
I romjulen har jeg vært med venner hele tiden, og bare tatt livet HELT med ro. Jeg har også vært på shopping. Jeg har kjøpt meg en del nye klær, snowboard jakke og bukse.

Nyttårsaften var heller ikke noe stort egentlig. Jeg dro ut i lamme Brian ganske tidlig egentlig. Vi dro først til han en liten tur, før vi dro til Taco Bell for å spise middag, før vi deretter dro til Ray. Vi spilte litt guitar hero, før vi dro videre på nyttårs party.
Vi satt å så på tv fra new york, og det kribla veldig i magen når det var " the final countdown. "
Vi hadde kjøpt inn fløyter og sånt, og det var fult liv da det endelig ble 2009, 8 timer senere enn i Norge.

Da gjenstår det bar å ønske alle sammen et fantastisk godt nytt år!

PS, bilder kommer senere.