Fredag 15.08.08

Våknet et par ganger i løpet av natta pga varme, og litt sår hals. Vet ikke helt hva det kommer av, men snakka med Gary og Susan, og de sa det mest sannsynelig kom av tørrhet i lufta. Her i Idaho regner det maks to ganger i året, så man kan vel si det sånn at tørrheten her er absolutt et kritisk tema for hardtsatsende gartnere, og for ikke å snakke om bønder. Ellers kjørte Susan meg til trening klokka 9, hvor treneren ikke møtte opp. Vi fikk i løpet av treninga vite at han var blitt så syk i løpet av natta at han hadde dratt rett til doktoren straks de hadde åpnet. Ellers så var det jeg, Tyler og Sack som styrte dagens trening, noe Freshmen´s (førsteåret på High school) ikke var særlig fornøyde med! Vi delte det nemlig sånn at alle Senior, og de beste junior på et lag. De var ikke veldig fornøyde med fordelingen av lagene, og de ble ikke akkurat mer fornøyd da vi sa det ble straff til tapende lag. Straffen besto av 5 gashers, som jeg tidligere har forklart hva er. Vi vant med god margin, og rett og slett nøt å se de yngre løpe seg svette. I dag var det faktisk litt vind, noe som forøvrig minnet meg om Bodø, så det var ganske greit å spille fotball i dag.

Ellers tok jeg meg en liten nap på et par timer da jeg kom hjem, etterfulgt av pai, og pannekaker att åt som Susan stelte i hop. Jeg og Gary gikk ut å vaska bilen, før vi senere kjørte til skolen for å se på Stephanie, husets yngste datter, skulle framføre guard. For de som ikke vet hva det er, noe jeg regner med at flesteparten av mine trofaste blogglesere ikke gjør, så skal jeg forklare det.
Det er på en måte en god blanding av korps, drilling og militær. Noen spiller instrumenter, andre går rundt å driller med flagg, mens alle samtidig går i en og samme takt. Det er faktisk ganske stilig å se på.

Etter framføringa var det servert middag for alle deltakerne, samt deres familie som hadde møtt opp for å se på. Og middagen var veldig amerikansk. Det var alt fra pizza til hamburgere, til pasta, og kylling. Alle godene man bare drømmer om når man er sulten. Og det var en ting på middagsbordet jeg ikke klarte å gå forbi. Nei folkens, det var verken pizza eller hamburgere. Men svenske kjøttbullar. Jeg visste helt ærlig ikke at svenske kjøttbullar var hverdagskost her i Usa, flere tusen mil unna sverige. Jeg dunga på med en 10-12 kjøttbullar, til stor begeistring fra folket rundt meg. Jeg fortalte Susan at vi brukte å spise kjøttbullar i Norge, og da ble hun like overasket som da jeg så at det sto på bordet. Minnene fra forskjellige kjøttbullar-middager både på hytta, hjemme og i Sverige suste rundt i hodet mitt, mens jeg glefsa i meg en etter en.

Etter guard´en dro vi hjem, all i hop. Vi kom hjem, og satte oss ned å så litt på tv. Etter en stund ble David så rastløs, at vi fant ut at vi skulle spille monopol. Alle bortsett fra Gary og Stephanie. Stephanie var ute å feira at hun hadde kommet inn på guard´en med de andre, mens Gary dro for å passe broren sin, som er 45 år. Da Gary var 2, og broren 5, ble de utsatt for en ulykke sammens med deres mor. De svingte inn til siden, uvitende om at en bil kom i en rasende fart bak dem, og traff dem rett i støtfangeren. Gary´s bror, som også heter David, fikk slått hodet sitt i stereoannlegget bak seg, mens Gary var for liten, at han traff bare ryggen på setet. David lå i koma i 3 måneder, før han våkna opp med en hodeskade. Jeg har ikke møtt han enda, men Gary fortalte litt om han. Han skal visst være i veldig god form nå, men han er enda 5 år i hodet. Jeg, som den personen jeg er, ser egentlig på han som et stort menneske. Han har levd i 40 år, med en hodeskade som gjør at han aldri kan være alene. Han har vanskeligheter med å gå, og han blir aldri kapabel til å kjøre bil og lignende. Og i tillegg til dette, så har han en stor selvironi. Han kan tulle med diverse fra bilkolisjoner, til hodeskaden sin, og faktisk le av det. Jeg gleder meg til å møte han.

Tilbake til monopol´en. Vi satt i rundt 2 timer og spilte. Spillet gikk fram og tilbake, men David trakk det lengste strået, og gikk av med seieren. Etter dette var det kveld for min del. I morgen kommer Ninjo, (vet ikke hannes virkelige navn,) og henter meg 06.45, for laget skal møtes ved en park noen kilometer unna for å springe.

Til slutt vil jeg bare si at jeg har det veldig bra, og er fantastisk fornøyd med familien min. De både kjører og styrer for at jeg skal ha det bra, og at jeg skal trives. I tillegg til at de har 4 andre barn å oppdra.
Jeg vi også benytte annledningen til å takke mine foreldre, som har gjort dette mulig for meg. Dette har vært en drøm for meg i mange år. Å få reise til Usa, lære meg språket 100 prosent, lære meg en ny kultur, og ikke minst for å treffe nye mennesker.