Boston city!!!

Først og fremst vil jeg bare ta den tid det trenger å gratulere min kjæreste mormor med dagen!  Jeg har desverre ingen bilder av deg på denne pc´en, men når jeg får det, så legge jeg ut med en gang! Så mormor, Gratulerer med dagen! glad i deg!

Sto opp klokka 7 i dag, gikk for å spise frokost. Da jeg kom tilbake la jeg meg nedpå en halvtime, før jeg gikk i dusjen, og gjorde meg klar for mange varme timer i Boston City. 

Bussene ble forsinka, så vi dro ikke fra skola før 9, og ankom Boston rundt halv 10. Vi gruppa oss i hop, og vi var 4 stk i vår gruppe. Jeg, Thomas, Sigurd, og Moritz von Rönn (Tyskland.) Vi begynte vel å shoppe med en gang, for alt var helt sykt billig, for oss nordmenn hvertfall. Vi gikk først inn på et kjøpesenter som heter Cambridge Gallery Mall. Der viste det seg at alle fra Europa, kunne gå nederst å hente seg et kort, som gjorde at vi fikk 11% på alt vi kjøpte, og det viste seg at jeg hvertfall, sparte en del dollar på det. Første gangen jeg dregde kortet, var det en lacoste skjorte, som var på 25%, og i tillegg fikk jeg de 11%, noe jeg synes var rart hvertfall, men jeg sa ikke noe på det. Deretter var det en Armaniklokke, som var det dyreste jege kjøpte for dagen. Deretter kom Ray-Ban Solbriller, pengebok og kamera i tur og orden. Etter mye shopping var vi helt utslitt, og vi gikk for å spise. I en etasje var det fult av fast-food butikker. Og jeg lover dette, denne etasjen var større enn øveretasjen på city-nord. De hadde alt fra Burgerkin, til Dunkin´ Donuts og Chinafood. Det var helt vanvittig. Jeg som rutinert fast-food-spiser, gikk rett til Taco Bell. Thomas fulgte etter meg, og vi bestilte bare i lag. 5 store taco-lefser, og en enorm brus hver, som kosta $13. Jeg betalte alt, for vi var sikker på at det var pr. person. Men det var alt, for nok mat til å mette 4 personer, kosta det rundt 60 NOK. helt sinnsykt. 

Bussene ble forsinka over en time på tur tilbake og, så vi kom ikke hit før halv 8. da var det "Pizza-party" klokka 8, så jeg sprang en rask tur i dusjen, og tok på meg finskjorta og gikk på ballet, spiste et par pizzastykker, og gikk hit i "the Boys dorm." må være det dårligste partyet jeg har sett. Men uansett, nå viser klokka mi litt over 11, og jeg skal opp tidlig på skola i morra, så jeg må nok avslutte her. 

Bilder kommer i morgen.

Boston city!!!

Tirsdag 29.07.08!

Frokost var samme prosedyre som de andre dagene, egg og chips. Men forskjellen var at i dag fant jeg endelig ei brødskive å ha egget mitt på. Ikke vanlig kost i USA. Så jeg droppa chips´en, og tok et par brødskiver i steden for. Skola starta klokka 9, og var ganske grei egentlig. tiden gikk fort, og det skjedde egentlig ikke noe spesielt, annet enn at vi skal lage en powerpoint-presentasjon av staten vi skal til, og gå litt nermere inn på byen. Som i mitt tilfelle er Boise, Idaho. 

Ellers så var det standard prosedyre i lunsjen og, egg og noen frityrstekte poteter, tror jeg? Er hvertfall veldig godt!

Etter skolen bar det i gang med aktiviteter for å få graduate. Klokka 4 dro jeg, Sondre og Christer for å spille frisbee. Var ganske gøy egentlig. Vi delte inn i lag, og spilte rundt 7 mot 7. Og det er litt likt american football. Du skal kaste deg fram til målet, og ta en touch-down.  Du kan bare ta 2 skritt, så må du kaste frisbee´en. Deretter satt jeg og Sondre å sola oss litt for i dag var definitivt den varmeste dagen. Jeg måtte gå til "Bookstore" å kjøpe meg solkrem (faktor 50), og ei stor vifte til å ha på rommet mitt! Klokka 7 dro jeg, Thomas, Moritz (tysk), Fabio (halvt sveitsisk, og halvt portugisisk), og Toby (Sveits) å så på filmen Dodgeball, som forøvrig også er en aktivitet. (Ikke dodgeball, men å se på film.)

Så nå har jeg gjort 4 av 12 aktiviteter, og har plenty med tid for å få resten gjort. 

I morgen drar vi inn til Bosten, og da blir det vel shopping for alle penga regner jeg med?

See you folks!

28.07.07

Dagen i dag starta på samme måte som i går. Thomas sto å banka på døra mi, og jeg hadde ikke noe valg, annet enn å stå opp, og gå å spise. Etter frokost halv 8, har vi en og en halv time til skola starta, så vi rekker å dusje osv etter frokost. Og det er ganske greit. Frokosten bestod av Pannekaker, Egg og Chips, altså en normal amerikansk frokost. Helt sykt!

Så begynte skola.... Vi er 250 stk på campen, som er blitt delt opp i 12 forskjellige klasser. Vi har fire forskjellige fag, som er American History, Life in America, English og Geografi. Og bare snille lærere. Vi begynner 9 hver morgen, og har to timer lunsj fra 12-14, og er ferdig klokka 3. Så med andre ord er det bare 4 timer skole hver dag, og det lover jo godt for resten av skoleåret mitt? Det er om lag 20 Idretter vi kan velge mellom, og vi må ha prøvd 12 av dem, for å få "Camp-Graduate." Og vitrenger bare spille, eller drive med idretten i 45 minutter. Vi kan gjøre 3 idretter daglig, en klokka 4, en klokka 7, og en klokka 9. 

I dag spilte jeg først Volleyball, og deretter fotball. Og Norge vant begge idrettene. (Og det er jo ikke vær dag Norge vinner i fotball eller Volleyball?)

Ellers tok vi bare livet med ro. Hang med de sveitsiske vennene våre, og spilte litt biljard og sånt, før jeg hvertfall tok kveld ganske tidlig! 

27.07.08

Jeg ble vekt 07:10 av en forferdelig banking på døra. Jeg så meg rundt i rommet, og sveitseren lå bare å sov enda. Jeg åpna døra, og der sto Thomas, selvfølgelig. Og følgende linje er ordrett hva han sa: Nu må du før faen stå opp, vi skal jo faen ikke ligg å søv heile dagen!! se å få på dæ klærne så går vi å spis!!! Jeg hadde egentlig ikke mye valg, så jeg hoppa i buksa og dro for å spise.

Etter vi hadde spist hadde vi et lite møte med en av lærerne, som informerte oss om diverse. Ikke før klokka nerma seg 10 savna vi Christer, og vi gikk på rommet hans for å vekke han. Da fant vi ut at hannes room mate heter kok til etternavn, noe vi synes var veldig artig. vi sto å banka i om lag 2 minutter, før han kom rett ut av rommet og gikk inn på badet, uten å si ett ord. han glemte nøkkelen sin inne på rommet, så han kom seg ikke inn. Alle norske guttene tok seg en gåtur i område for å gjøre seg kjent, og Christer måtte gå i sokkene, fordi han ikke kom seg inn på rommet. haha.

Etter litt gange, var det klart for lunsj. Der kunne man velge av Hamburger, nuggets, chips og ris. og selvfølgelig brus. Og sunn som jeg er, så spiste jeg nuggets og ris, og drakk juice! Etter det var det klart for fotball. Vi foreslo Norge mot resten, og sånn ble det, i tillegg til at vi hadde en tysker på laget, og kompisen vår fra sveits. vi er om lag 50 norske på campen, som består av 250 stykker. så det var vel 15 av oss som spilte fotball, mot 20-25 utlendinger. (Noe som vi egentlig alle er.) Stillinga ble 10-3 til Norge.

Etterpå dro vi inn på facebook og fant Vertsmora til en annen fra norge som heter Thomas, fordi han hadde hele tiden sagt hvor deilig hun var, og hun sto aboslutt i stil med forventningene. Ellers har vi bare chilla i dag, spist litt middag, og tatt livet helt med ro. Det regna en liten periode, og så mye regn som det var da har jeg aldri opplevd. Vi sprang rundt 50 meter til der vi skulle spise middag, og var søkkvåte da vi kom fram. Men fortsatt var det fantastisk varmt. Luftfuktigheta er helt sinnsyk her nede, så jeg vet ikke om jeg overlever når det blir sol. Nå skal jeg, Thomas og Christer se filmen "Heldiggrisen Babe", og etter det er det natt!

i morgen begynner skolen klokka 9.

Kommer tilbake med bilder senere!

25.07.08 og 26.07.08

Jeg dro til flyplassen rundt 2030. Da var det allerede kommet venner som skulle ta farvel. Og mens vi satt der og prata kom det bare flere og flere. Jeg setter utrolig stor pris på at det kom så mange på flyplassen. Det viser vel at jeg har gjort noe riktig i mitt liv? Nok om det.

Det var forferdelig tungt å reise fra Bodø. I Bodø har jeg de fleste vennene mine, og alle de i nermeste familie. Og jeg blir å savne dere alle!

Reisen startet litt trøblete. Det ble utsatt allerede fra første stund. Flyet som skulle gå 2150, gikk ikke før 2230. Men det gjorde meg egentlig ingen verdens ting, for da fikk jeg bedre tid til avskjeden med Mamma, Pappa og Joakim. Jeg og Thomas satte oss i flyet, og var klar til å reise verden rundt. Det første vi gjorde var å kjøpe oss hver vår Munkholm, mens vi prata litt på en ellers taus flytur. Vi ankom gardemoen rundt 2345, og måtte vente på bagasjen , så når vi endelig fikk satt oss ned var det veldig godt. Vi møtte Christer, og noen andre kjente der, som vi satt i lag med og tulla og tøysa. Etter hvert som tiden gikk var det tid for at alle skulle forlate meg. Thomas, Christer, Sondre og Jostein skulle dra klokka 7, så fra og med klokka 5 var jeg "Left outside alone" på gardemoen. Tida gikk egentlig ganske fort. Jeg leste ei bok, satt litt på internett, og tok et par telefonsamtaler, samt at jeg fikk ev veldig liten time på øyet, med bagasjen godt planta under hodet. Klokka 10 dro jeg inn til Oslo city og Karl Johan, hvor jeg møtte bursdags barnet Ingrid, Martin og Andor. Vi satt på Mac´ern å chilla han helt, til plutselig tida var inne for å dra tilbake til Gardemoen. Vel framme henta jeg bagasjen min, og satt meg ned å leste litt i boka mi.

Deretter dro jeg opp på café´en og møtte Susan som jeg skulle reise hele veien til Boston sammen med. Vi tok vel farvel med foreldrene hennes, og Norge for en stund, stakk en snartur innom Tax free, og deretter satte vi oss på flyet til Paris.

Da vi kom til Paris hadde vi i underkant av en time før neste fly til Boston gikk. Og for de som har vært i Paris, så vet de at den flyplassen der ikke er av minste sort. Vi brukte om lag 25 minutter på bare å gå til sikkerhetskontrollen. Og etter min nye sveis, så kjente ikke vakten meg igjen fra bildet på passet, så jeg måtte vise bank-kortet mitt også. 10 minutter før flyet skulle gå, var vi på vei inn i flyet, men der ble vi stående i hvertfall 10 minutter til, og dermed ble dette flyet også forsinket. Jeg ble plassert i en toseter med en mann som ikke sa ett eneste ord på hele turen. Han satt i samme stilling i 7 og en halv time før han den siste halvtimen bevegde litt på seg, og viste livstegn.

På denne turen gikk det faktisk opp for meg at jeg skulle være borte nesten et helt år, og at jeg nå er på vei til andre siden av jordkloden, uten noe som helst hjelp fra mamma og pappa. Og savnet ble ikke mindre da Ipod´en min spilte:

"Mama I miss you sometimes, can you hear me when I cry?

Mama I miss you sometimes, can you hear me when I cry for you?"

Etter en fantastisk lang flytur var vi endelig framme i Boston. Det måtte vi stå enda en time, og vel så det, i kø for å gå igjennom sikkerhetskontrollen. That´s life! Etter dette henta vi bagasjen, og satte oss inn i EF-Bussen som kom å henta oss, og etter om lag 25 minutter var vi ENDELIG framme i Stonehill, Boston, USA, hvor jeg skal tilbringe de neste 2 ukene. Det første jeg så når jeg kom fram, var Thomas i velkjent stil med hendene i lomma, og snusen under leppa. og før jeg i det hele tatt var kommet ut av bussen, sto han i inni bussen for å gi meg en klem. Vi fikk i oss litt mat, så gikk jeg inn på rommet mitt, hvor det lå en Sveitsisk gutt, som ikke gir lyd i fra seg i det hele tatt, sammen med en kompis som jeg og Thomas har blitt veldig godt kjent med. Så etter litt chilling med Thomas, Christer, Sondre og Jostein, Hoppa jeg i dusjen, og deretter til sengs, klar til å få noen timer på øyet.

Unnskyld ordspråket mitt mine damer og herrer, men fy faen for en lang tur, og noen lange dager. Jeg har regna ut at de siste 60 timene, har jeg sovet 2 av dem. og stortsett bare reist tilbake i tid. Nå er klokka snart ett, og jeg skal opp til frokost klokka 7 i morgen.

Nå nermer avreisen seg med stormskritt, og jeg har såvidt begynt å lagt fram det jeg skal ha med meg. Jeg har bestemt meg for å ta to svære kofferter med meg. Den ene skal være med klær, ledninger, og andre ting som jeg bruker mest, som skal være med inn på campen. Den andre skal være av klær som jeg ikke får bruk for på campen, gaver til familien ++.

I skrivende stund er det under to døgn til jeg setter meg på flyet sammen med Thomas, og begynner på den store ferden rund halve jordkloden.

Jeg har i lang tid bare gleda meg til jeg skulle dra, men den siste tiden har jeg hatt litt blanda følelser. Det er vanskelig, og helt uvirkelig å ta avskjed med en etter en som jeg har levd mange av dagene i mitt liv med. Venner som jeg er blitt veldig glade i, og familie som alltid har vært der for meg, og til slutt Mamma og Pappa som jeg aldri kan få takket nok for de personene de er. De har ALLTID støttet meg, uansett hva det er, og det kommer de nok til å gjøre i lang lang tid framover og. Og dere skal vite at jeg er forferdelig glade i dere.

Noen av avskjedene virker som om jeg skal reise bort for alltid. Men jeg skal bare være borte i ett år. Tida går fort!

Den siste dagen min i Bodø skal jeg bruke til å dra til byen å shoppe litt med Mamma, ( Sko, Fotballsko, Kamera, etc.) så skal jeg hjem å pakke resten, og utpå kvelden skal jeg, Mamma, Pappa og Joakim spise Middag i lag for siste gang. Og det er Ostesufflet som står på menyen, som er det beste jeg vet!

Neste gang jeg blogger, så sitter jeg i Stonehill, Boston og har begynt mitt utvekslingsår!