Hurra for Henrikke !

I dag, 20.05.08 har en av mine aller beste venner bursdag ! Henrikke Johansen fyller 16 år.
Et fantastisk menneske med mange gode egenskaper. Hun har betydd mye for meg, og vil nok gjøre det i mange, mange år framover.
Jeg har mange morsomme, og minneverdige minner med denne jenta. Men den ene episoden glemmer jeg sent;
Vi hadde nettopp vært i nordlandshallen å trent i lag, så skulle vi hjem til meg å lage brownies.
Jeg sa til henne at jeg ville lage den, (fordi jeg ville at den skulle bli god), men sta som denne jenta er, ble det til at jeg måtte sitte å se på. Var jo greit i og for seg fordi jeg kan jo inrømme at kakebaking, og matlaging ikke er min sterkeste side. Og ei heller Henrikke's. Noen som synes gyldenbrun, litt myk, og varm brownies er godt? Det gjør hvertfall jeg. Men Henrikke, Jeg synes ikke svart, svidd og steinhard brownies er godt. Og selvfølgelig ble hun sinna på meg fordi jeg hadde kasta den etter hun hadde dratt, og ikke tatt med på skola til henne.

Nok om det.
Vi har vel vært i lag på hverandres bursdag de siste årene. Enten er det fisking i fjæra, eller så er det konfirmasjon i lofoten, eller bare rett å slett en film eller noe i den duren.
Vi finner alltid på noe koselig i lag, og det er alltid bra å komme til Henrikke.
Jeg kan komme til henne uansett hva det er. Hvis jeg er lei meg, er hun der å trøster meg. Hvis jeg har en dårlig dag, og er sammen med Henrikke, blir ikke dagen dårlig lenger. Hun har alltid en smil på lur, uansett sammenheng.
Det eneste negative jeg kommer på i farta om Henrikke, er at hvis vi står å prater sammen, så kan det plutselig komme en slag i magen, eller i skuldra, helt uventa. Men uansett hvor mange ganger jeg har blitt sint inni meg fordi hun slår meg, så klarer jeg ikke være sint lenge. For rett etter slaget, begynner hun å storflire, og da kan man ikke la være å flire med.

Uansett om jeg skal bort et år, og det er totalt forskjellig tid, så kan du alltid ringe meg hvis du er lei deg eller bare trenger å snakke. Jeg vil alltid være der for deg kjære!

Gla i dæ.

Avreise

Jeg vil gjerne ta den tid det tar om å informere venner, familie og andre bekjente at det nå nermer seg avreise med stormskritt. I skrivende stund er det nøyaktig 59 dager til jeg tar turen til Hamar hvor fotballturneringen JET-CUP skal foregå. Etter en liten uke der (nøyaktig 6 dager)  drar jeg direkte inn til ikke mindre enn storbyen Oslo. Der skal jeg overleve noen  tårevåte timer med min familie, før mammas lillegutt tar skrittet ut i den store verden. Det er nøyaktig 65 dager og noen timer til jeg setter meg på flyet vest/sørvestover, kommer an på hvor jeg skal bo, (noe som dere selvfølgelig vil få rede på når jeg får vite noe), til det store utland.

Så det gjelder bare å nyte tida framover med venner, for tiden går fantastisk fort !

Espen Almbakk.

Hei å hå

Jeg er en gutt på 17 år fra bodø som søker tilflukt i et av verdens største land (USA). Jeg har tenkt lenge på denne utvekslingsbiten, men det var først rett før nyttår jeg virkelig brente for det, og slo til mens sjangsen enda var tilstede. Jeg meldte meg på intervju i all hemmelighet, uten at min mor var klar over det. Jeg har en kompis som var på besøk hos meg dagen før intervjuet. Han klarte selvfølgelig å røpe hemmeligheten for min kjære mor, og da var alvoret i gang for fult. Jeg er egentlig glad han gjorde det, fordi da ble mamma innteressert, og ville høre alt om hva jeg hadde tenk, og hva jeg hadde gjort. Hun har vært i gjennom prosessen før, da min eldre bror tok turen over dammen. Mamma har vært veldig hjelpsom så langt, og jeg er sikker på at hun fortsatt vil være det, helt til jeg sitter trygt plantet i armkroken hennes om litt over ett år. Så, nå er det bare 2 måneder igjen til jeg tar turen ut i verden for å oppleve suksess! (Er det ikke det man sier?)

På denne siden vil det komme mye mer. Stort sett alt jeg kommer til å oppleve på et fantastisk år.
 

Espen Almbakk.